Nå har eg lest ut boken Mofongo av Cecilie Samartin. Eg ble anbefalt boken veldig for en tid tilbake, men hadde ikke så høye forventninger. Ikke vet eg hvofor. Men boken er faktisk vanskelig å legge fra seg. Samartin skriver utrolig godt. Det handler om en liten gutt på ti år, Sebastian, som har en hjertefeil. Han har vært igjennom noen operasjoner når han var enda mindre der han nesten døde. Sebastian elsker bestemoren sin (som er så flink å lage mat at du kan lukte det når du leser), og de to gjør mye fint sammen. Han blir mobbet på skolen, og kan ikke løpe eller være aktiv som de andre barna, da hjertet hans kan eksplodere hvis han løper. På slutten skjedde det så mye at eg faktisk satt med tårer i øynene og syns det var tungt å holde de igjen. Den er godt skrevet og rører dypt. Anbefales på det sterkeste!
