Merker at jeg fortsatt er litt jetlaged da jeg våkner evig tidlig hver morra. I dag rundt 4 på natta.
I går var det å stå opp, fikk en flott frokost på hostellet (følger med i prisen her – Cabinas Vista al Golfo) med oppkuttet frukt, appelsinjuice og toast med egg. Alt veldig godt. Jeg gikk etter det ut for å se litt mer av Santa Elena. Er som en koselig liten bygd langt uti gokk, føles litt sånn etter alle veiene og all regnskogen rundtom. Men veldig flott plass, hyggelige folk, lite turister og mye god mat. 10.30 hadde jeg booket meg på en tur til Selvatura Park og ble hentet utenfor hostellet. Og var klar for ziplining og hanging bridges (begge aktivitetene inkludert transport kostet $65 eller 35 925 colones.) Den følelsen når man sitter på en minibuss, blir kjørt ut i regnskogen, alt du ser rundt deg minner deg om jurassic park, du har ingen anelse om hvor du egentlig skal, men vet langt inni deg at et eventyr venter. Det er bare en helt fantastisk følelse!
Vi kom frem etter en humpete tur på dårlig grusvei, og jeg gjorde meg klar med å få på utstyret og bli med guidene dit vi skulle. Siden det er veldig lite turister her, og spesielt i regnsesongen var jeg den eneste i min gruppe. (det er normalt 10 folk minst i hver gruppe sa de), så jeg ble bedre kjent med mine to guider som var helt fantastiske! På noen av ziplinene dro vi både 2 og 3 sammen, men de fleste var jeg helt alene nedover på. Man henger opp til hundrevis av meter over regnskogen og den lengste ziplinen er 1000 meter lang. Og for en utsikt! Hadde heldigvis klar vær og sol, noe en ikke alltid kan forvente der oppe. Hadde også en egen fotograf med som tok bilder som jeg kunne få med senere.
Med i pakken så fikk jeg også Tarzan jump gratis med. Det er ca 12 m + – hvor man bare hopper fra en plattform. Og for meg som har høydeskrekk var det virkelig et kick. Det kom en annen gruppe rett bak meg og en fra Washington DC var snill å hoppe rett før meg så jeg kunne se hvordan det så ut. Og når det var min tur stod det 5-6 guider og en gruppe på 4-5 bak meg og heiet på meg og ropte “Tonje, Tonje, Tonje!” I det jeg hoppet og kjente et enormt seg i magen da man ikke kjenner tauet de første meteren og man blir slengt ut mot regnskogen 45 m ish I litt av en fart bare glapp det ut “holy motherfucker” og hele gjengen lo! Superartig !
Etter det og jeg var trygt tilbake til resepsjonen i parken ventet hanging bridges. Do hele turen gikk jeg helt alene, på et sted som føltes ut som midt inn i regnskogen (hvis en ser bort ifra stien man følger) og så mye forskjellige lyder overalt! Det føles som man er midt inni dokumentaren til David Attenborough! Er bare helt magisk!
Etter det satte jeg meg på el jardín restaurante. Hadde kyllingsuppe med avokado, strimlet tacos chips og ost på toppen. Utrolig godt! Og et godt glass med papaya med melk!
Mens jeg ventet på transport tilbake til hostellet møtte jeg en gruppe fra Belgia. De har vært her i Costa Rica en måned jobbet med et prosjekt for mere utdanning for de lokale her. Og fortalte hvor mye jobb det var med å samle penger til det før avreise og å få på plass alt papirarbeidet. Costa Rica har 9 årig skolegang, slik vi har 10 år i Norge, men det er ikke alltid den beste utdanningen eller at det er ikke alle som går likevel (fattigste strøkene feks) så de har har vært her nede som frivillige og prøvd å forbedre det! All creds til de!
Akkurat nå er klokka 07.21 og er akkurat ferdig å spise frokost. Og må pakke de siste tingene før avreise 8. Da vender denne nesa mot La Fortuna og Arenal vulkanen. Den mest aktive vulkanen på hele Costa Rica! Ha en strålende dag folkens!
