Tonje Juvik - Design by Julie Viktoria
Design by Julie Viktoria Design by Julie Viktoria

Egoisme: Hvor går grensa?

Noe alle har, men i forskjellig grad. Egoisme. Det er ikke noe vi egentlig snakker om, men som mange himler med øynene for, det øyeblikket når noen prioriterer seg selv først. Det er både en god og dårlig ting.
La oss si det er et stort og et lite kakestykke og det er to personer som vil ha kake. Den første velger det største stykket, og den andre personen sitter igjen med det lille kakestykket. Men hva om den første personen ikke ville ha så mye kake, og velger det lille stykket. Er vedkommende fortsatt egoist da? Ja. For det tjener vedkommende selv om det er et lite stykke

Det er veldig tynn grense på hva som er greit og ikke innenfor gud vet hvor mange temaer og felt. Det er ren høflighet å spørre hva andre ønsker og så ta det derfra. Selvoppofrelse er viktig sammen med det å kunne sette seg selv litt først. Det er drømmer jeg har mest i tankene når jeg sier det. Vi alle har noe vi ønsker her i livet. Om det er å kjøpe seg hus, jobbe med hobbyen, bli rik eller reise i hele verden. Sistnevnte er min drøm. 

Men er man egoist når man følger drømmene sine? For det er jo ikke alltid at venner og familie har sett for seg alt du kom til og vil gjøre. Alle de små valgene vi tar, som enten er til vår egen eller andres fordel. Hva er riktig og hva er galt å gjøre? Men det er ok å tenke på seg selv. På samme måte som det er ok å tenke på andre før deg selv. Det må være en balanse. Selv om den grensen kan være litt blurry til tider. 

Mange tanker som svirrer, men er lite system på de. Er alle sommerfuglene i magen som har flydd opp i hodet og surrer rundt og roper Island hele tiden! haha! 

 

#torsdagstanker




Surrete torsdagstanker

Nå begynner jeg å kjenne på det at avreise nærmer seg. Og for en planlegger som meg, så går pulsen opp noen hakk når jeg ser hvor mye jeg både bør og vil gjøre før avreise. Men samtidig er jeg så utrolig glad for det også. Det beste jeg vet er å fylle dagene mine opp med ting, få gjennomført det og kjenne på følelsen av å ha hatt en effektiv dag. 

Tankene har svirret mye i det siste med alt fra hvilken forsikring jeg burde ha til hvilket mobilabonnement jeg skal bytte til. Jeg har storkost meg med mine kurs-mates og jeg har nytt solen og varmen som endelig har kommet til Bergen. Det har vært både topptur i fjellet og kaffe med venner. I dag blir det å reise hjem til bygda, før jeg drar på karneval lørdag og MC vårmønstring søndag. (gi en lyd om noen joiner på vårmønstringen.) 

There´s also a new blog coming soon for all my English readers, so hang in there!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Bilde fra fjelltur 1 mai.
 




NY JOBB!!

Siden jeg fikk vite det selv har jeg gledet meg til å si det! Det er fortsatt mye som må gjøres, for jobben er på Island! Så nå har jeg fått flybillett 19 mai, og begynner 20 mai i den nye jobben på et hotell i Höfn, som ligger sørøst på Island. Har ikke bestilt noe returbillett, men kommer tilbake til Norge igjen i oktober, siden det er en sesong jobb. 

Gleder meg masse til nye opplevelser og erfaringer! Og ikke minst å ha dere med på slep! Har nå også fått nytt redigeringsprogram på Mac´en, så nå skal det bli bra! 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Tatt på fjelltur i påsken 17.

 

 




Kjære Tålmodighet

 

Du tester meg atter igjen. Du var mye tilstede før i tiden. Men så er det som med katten, som får vann på føttene og piler avgårde, og jeg mister deg. Jeg er klar over samarbeidet ditt med andre familiemedlemmer, som tante Rød, Dårlig vær og For mye alkohol. Og at du har en tendens til å dra når de kommer. Men jeg hadde satt pris på litt støtte likevel. Hva skjedde egentlig? Du var sammen med meg så mye mer før. Men jo mer vann du fikk på beina dine, jo mer forsvant du og kusinen din Beherskelse og meg ble bedre kjent. Vi har øvd sammen mye mens du var borte, men det er deg jeg savner. 

Hvor var du når bilen som kjørte forbi splæsjet vann over meg, mens regnet høljet ned? Og hvor var du Tålmodighet, når den fremste bilen kjørte i 50 km/t i 70 sona? Det gikk heldigvis fint, selv om Beherskelse slet litt med å holde fingeren min tilbake. Hun klarte det da, men noen ganger sliter hun litt hun også. 
Men jeg vil gjerne takke deg for å være tilstede den gangen treåringen tømte tannkremtuben utover badet. Setter pris på det. 

Kjære Tålmodighet. Du tester meg atter igjen. Kom gjerne tilbake snarest, så kan vi samarbeide, du jeg og Beherskelse. 

 

Vennlig hilsen

Rødtoppen



 




Gå alene, eller gå glipp av?

Er det noe som definitivt fanger oppmerksomheten min, så er det hvor forskjellige vi mennesker er, hvordan vi tenker og hva som gjør at vi gjør det vi gjør. Vi er flokkdyr, men liker også å være alene. 

For ikke så lenge siden hørte jeg noen si at de ikke kunne gå på konsert til favorittartisten sin, fordi det ikke var noen andre som kunne være med. Det er jo selvsagt veldig individuelt, men hvis favorittartisten min hadde hatt konsert, så ville jeg gått uansett. Jeg skjønner den biten at det er gøy å gjøre ting sammen, men jeg vil ikke la opplevelser gå meg hus forbi fordi jeg ikke kan gjøre det alene. Så hvis det er noe du virkelig vil, så gjør det. Det er mitt perspektiv på ting da. 

For alle vi mennesker er så forskjellige. Hva syns du? Hadde du gått på den konserten?



 




Hva skjer nå? Nei si det! :D

Når jeg snakket om det å være et ja menneske sist jeg hadde #torsdagstanker , så mente jeg det! Og nå har en mulighet kommet! Jeg gleder meg til å kunne fortelle dere så snart jeg vet mer selv. Men det var happy day når jeg våknet i morges! Forandring fryder! Så da er det bare å embrace the opportunities som kommer din vei! Dagen har bare flydd avgårde mens regnet har pøst ned og fuglene synger. Endelig er det vår! 

Regner med de fleste er klar for helg nå, med bare en dag igjen. Men husk at vi lever i dag, akkurat nå. Tiden er noe vi aldri får igjen, og den kan ta slutt når som helst. Så gjør noe som gjør deg glad eller noen du er glad i glad. Gjør noe du har tenkt lenge på at du burde gjøre. Nyt øyeblikket her og nå. 

Vi snakkes snart! See ya!



 




Er du et ja menneske?

Hvis en tenker over alle valgene vi tar her i livet - store og små - hvor mange av de sier du egentlig ja til? Alle valg vi tar har konsekvenser. Om du sier ja eller nei til en konsert, så har du knall tid eller ikke på den konserten, eller så ser du mest sannsynlig alle bildene etterpå om du ikke dro selv. 
Personlig er jeg glad jeg er ja menneske, selv om jeg kan si nei da jeg vet hvor grensen går for meg. Jeg har alltid vært glad i å få nye erfaringer, lære nye ting og se og oppleve nye steder. Og beste måten for å gjøre det er å si ja, flytte grensen til komfortsonen. 

Det er så utrolig mange muligheter i denne verden, man må bare åpne øynene for å se det. Sier du ja?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 




Nei, jeg vil ikke se penisen din

I det siste har tankene mine kvernet litt rundt. Og for å dekke mest mulig, så vil jeg bruke ordet respekt. Det er så utrolig mye, nesten litt for mye innenfor ett ord. Det å ha respekt for medmennesker, dyr og naturen. Respekt for andres tid. Respekt for kvinner (og menn) Da sikter jeg mest til hvordan så mange menn behandler kvinner i dag. Det er trist at det er færre og færre gentlemen. Hvis en mann holder oppe en dør så kvinnen kan gå først i dag, så blir en mer overrasket, positivt overrasket selvsagt. Fordi det er så få som gjør det fortsatt i dag. 

Respekt for andres tid. For tid er den ene tingen som ingen kan kjøpe. Det ene som ingen kan få igjen. Hvordan du bruker din egen tid er opp til deg selv. Bare så lenge ingen andre kaster bort din tid. Det er også mange andre tidoppslukende ting. Som bilkøer og telefoner. Men det er et annet kapittel. 

Respekt for medmennesker. Måten du behandler andre på og måten andre behandler deg på. Og her er det så mange ting menneskeheten har feilet stort på. Og da håper jeg vi bare lærer av våre feil. For håp, det er noe vi virkelig trenger. Sammen med tiltak i noen kategorier. Da sikter jeg mest til de som ikke har respekt for dyr og natur. (Mishandling av dyr, kaste søppel i naturen etc) Og så har vi alle løgnene mennesker forteller seg selv og ikke minst andre. Hvorfor lyver mennesker? Hva tjener man på det? Sannheten kommer ut før eller senere. Om det går 1 dag eller 10 år, så vil sannheten komme ut. 

Respekt for kvinner. Nå har jeg satt hovedfokuset på kvinner. Menn trenger like mye respekt fra kvinner. Men i dagens samfunn vil jeg tørre å påstå at kvinner blir sett mer på som et "objekt" enn hva en mann blir. Vel, noen vil kanskje kalle meg gammeldags (eller ikke), men jeg forventer å bli behandlet med respekt. Det innebærer i alt som blir sagt, vist og gjort. Jeg har svært liten tålmodighet til overs til de som ikke gjør det. 
Noen burde sette opp en utdanning for menn verden over i hvordan å behandle kvinner. Nei, jeg vil ikke ha gratis opphold i marokko i bytte mot sex. Nei, jeg har ingen glede av å få snap av penisen din. Har jeg brødre - nei, er jeg gift - nei. Men jeg er fortsatt en person med egne frie valg. Det betyr ikke at jeg skal bli med deg. "Fordi jeg som kvinne trenger en mann." Og av alle ting. Et nei, er et nei. Det spiller ingen rolle om du spør på nytt hver andre time. 

Så hvorfor har det blitt sånn for så mange kvinner? Hvorfor blir vi fremstilt slik? Og hva er det vi må gjøre for å komme oss ut av denne objektiseringen? For vi er ikke bare et hull. 

Bare litt frustrasjon og masse tanker i ett. Respekt er noe jeg setter veldig høyt. Viser du ikke respekt til meg, så er ikke du noen jeg vil omgås med, snakke med eller bruke av min tid på. 

 

#TorsdagsTanker




Hvorfor velge å være ulykkelig?

Nå er vi hjemme igjen etter en flott tur på sørlandet! Og jeg begynte å tenke på hvor mye glede jeg får av å reise. Det er aldri en endelig destinasjon, bare pitstop underveis på selve reisen. Gleden med å reise ligger i blodet. Gleden av å få komt seg ut, sett nye steder, smake ny og lokal mat. Lære om kulturer, menneskene. Man kan se hvor like alle er, men likevel hvor forskjellige vi er. Når man returnerer til hjembasen*, så sitter en igjen med tusenvis av nye minner, historier og erfaringer. Du ser hvor godt du selv har det, spesielt hvis en drar til fattigere land. Men veldig ofte så ser en at de er lykkeligere enn de rike landene også.

Costa Rica er et av verdens lykkeligste land, selv om mange lever i skur i fjellsidene. De tar vare på hverandre. Her til lands har man alt man trenger og mer, men aldri før har så mange vært deprimerte og stressa. Mer ensomme. Det hjelper lite hvis du sitter i toppleiligheten din midt i byen, men du er ulykkelig. 

(Fortsetter under bildet)
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Foto: Privat, Arenal Volcano i La Fortuna, Costa Rica 2016

 

Derfor gjør jeg det jeg vil. Jeg jobber med drømmene mine så de blir til en virkelighet. Og jeg vil gjerne hjelpe andre til å gjøre det samme. Om det bare så er å inspirere. Til å sette i gang tankeprosessen til "hva er det jeg vil?" 
Man trenger ikke så mye ting, det vi trenger er opplevelser. For når du er 80 år og sitter på gamlehjemmet, så husker du ikke alle tingene dine, men alle de awesome opplevelsene og historiene.

Så ja, reise for meg er en evig drøm. Gå den ekstra fjelltoppen for å se enda litt mer utsikt. Stoppe opp for å se på den nydelige solnedgangen. Ta lokalbussen over kaldere fjell i et ellers tropisk land. Oppleve en storm av blinkende lyn på himmelen foran deg. Mingle med mennesker som du ikke en gang snakker samme språk som. Kjenne ydmykelsen for naturen, gleden sammen med fremmede og spenningen når du prøver ny mat. 

 

(Fortsetter under bildet)
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Foto: Privat, La Fortuna, Costa Rica 2016

 

For meg er det å reise. Det å oppleve. Det å kunne ha frihet til å leve livet mitt. Det betyr alt for meg. Så jeg velger å være lykkelig. Gjøre noe med mine drømmer. Gjøre endringer som trengs. Men gjør du det?

*Der du bor

 

#Torsdagstanker

 

 




Døden, livet og det der

Nå stiller jeg deg et stort spørsmål. Hva er egentlig døden og hva er egentlig livet? Mange av oss kommer til et punkt i livet hvor vi stiller oss eksistensielle spørsmål om hvorfor vi er her, og hva er meningen med at vi er her. Hvor mye tid har vi her? Det er så mye i denne verden vi ikke forstår eller har kunnskap. Som ligger forbi og utenfor våres bevissthet. Vi har vår egen tro, og det er noe av det som gjør det hele så interessant. 

Jeg tror ikke på noe spesiell religion, men jeg kjenner mange som gjør det. Noen mer enn andre. Og uansett hva man tror på, så er det ingen her som sitter med alle svarene. Eneste vi kan, er å bruke den ukjente tiden vi har foran oss på best mulig måte. Ikke vet vi hvor lang tid vi har heller. 

Jeg tror at det er en mening med alt, hver minste lille detalj betyr noe. Jeg tror at det er noe hver og en av oss mennesker skal lære. En måte for oss å utvikle oss på. Det som mange kaller for flaks eller uflaks, blir en glede eller en lærepenge. "Ting er som det er og blir som det blir" for å sitere Allan i Hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant. 

 

(fortsetter under bildet)

Foto: Privat, Samnanger, Norge

 

Døden, livet og alt det der dekker så mange felter. Og ikke minst spørsmålet om religion. Men det er fint å kunne sette seg ned og bare tenke litt av og til. På små og store gleder. På alle lærepengene du har fått. Og hvis du ikke lærte av det, så skjer det bare igjen helt til du har lært det. Ser det spesielt når det kommer til enkelte mennesker og kjærlighetsforhold. Ny kjæreste, men samme type menneske. En må bare ta innover seg "forandring fryder" og faktisk gjøre noe med livet ditt så det blir en forandring. Begynn med det små sier jeg bare. Istedet for å drikke cola, drikk vann. Gå en tur på 10 minutter om det så er, du slår uansett de som sitter i sofaen og ikke gjør noe for å endre seg. Eller begynn på den drømmen du har hatt i alle år, men ikke gjort noe med. 

Det ble litt mer tanker her enn først planlagt, men noen ganger så bare renner det ut når man først åpner slusene. 

 

#TorsdagsTanker




Du lever ikke i øyeblikket

Du står og ser utover en nydelig solnedgang. Himmelen lyser opp i alle farger som et stort maleri. Første tanken som slår deg - dette må jeg ta bilde av. Du sender bilde til venner på snapchat, du tar bilde så du kan vise alle på facebook hvor nydelig utsikt du har akkurat nå. Før du senere poster det på instagram i håp om å få mest mulig likes og kommentarer. 

Men hva skjedde egentlig med det øyeblikket der og da. Sola gikk ned, og du satt fortsatt og kikket på telefonen din. Ikke sett opp den muren mellom deg og verden. Mobil, kamera, ipad - teknologi. For det er desverre blitt en norm i dagens samfunn å vise alle andre hvor fint du har det. Og med dagens teknologi kan vi presse det opp i ansiktet på hvem som helst. For jeg regner med at når du bladde igjennom newsfeeden din, og så alle de flotte bildene fra Cancun, Mexico. Palmetrær, solskinn og vakre strender. Flotte mennesker som ser ut til å ha de mest perfekte proporsjonene og perfekt lagt sminke for en kveld på byen. Så glemte du deg litt bort hvor du er i verden. Bare for et øyeblikk.

Det du ikke vet er at i det øyeblikket mister du noe for deg selv. Et øyeblikk i ditt eget liv. Du drømmer deg bort, uten å leve i virkeligheten. Så gjør deg selv en tjeneste. Legg ned telefonen, eller kameraet eller ipaden. Se opp, gå ut. Pust inn frisk luft. Og nyt øyeblikket helt for deg selv.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Foto: Privat, Thousand Steps Beach, California ,Oktober 2016

#Torsdagstanker




Ensomhet

Ensomhet er nok noe mange kjenner på. Spesielt i ferier og høytider. I dag er man avhengig av bekreftelse, om det kommer igjennom samtale eller likes/kommentarer på sosiale medier, så er det likevel der. Vi mennesker er flokkdyr, og trives godt sammen med andre. Men likevel, så er det deilig å være alene. Personlig har jeg ikke hatt så mye erfaring med ensomhet. Men jeg har snakket med flere som har sagt at etter det ble slutt mellom de og den andre halvdelen deres, så følte de seg ensom. 

Etter at det ble slutt for et år siden begynte jeg heller å tenke på hva jeg vil gjøre. Tenk på alle tingene jeg kan bestemme helt selv uten å spørre den andre halvdelen. Derfor er det også helt fantastisk å reise alene. For du trenger ikke spørre hva den andre vil gjøre. Du bare gjør akkurat hva som passer deg best. Noe jeg har lært, og heldigvis lærte veldig kjapt, er at alt handler om mindset og måten du tenker på. Hva du fokuserer på. Det er ikke hva som skjer med deg, men hvordan du reagerer på det. 
 

(Fortsetter under bildet)


 

De sier at du må kunne elske deg selv, før du kan elske noen andre. At du må kunne trives i eget selskap før du virkelig kan trives i selskapet av andre. Men hvem vet, vi alle er forskjellige. Men jeg syns man skal følge sine egne drømmer og tenke på hva du vil, om en er i forhold eller ikke. Ikke gjør deg avhengig av et annet menneske. Selv om du elsker noe over alt på jord, og ikke vil miste de, så er det viktig å stå på egne ben. 

Så kanskje 2017 er året for deg. Der du tenker på hva du ønsker. Hva som er dine drømmer. Er man i forhold er kommunikasjon viktig så klart, men det er også respekt for den andres drømmer. Det er en liten tankevekker over hvor mange som er avhengig av en annen person. Følelsesmessig eller materialistisk. 
 



#Torsdagstanker 

 




Året 2016

Året 2016 har definitivt hatt mange større forandringer for min del. Det har vært både opp og nedturer og jeg har lært så utrolig mye, og vokst på det. Tiden før vi entrer ett nytt år er ofte en tid vi tenker tilbake på alt som har skjedd, og hvor langt vi har komt.  Nå entrer vi øyeblikk enda ett nytt år - 2017. Og jeg har oppsummert hvordan 2016 har vært.

Nyttårssaften til 2016.

Var min forlovede og jeg hjemme hos mine foreldre på vestlandet og feiret. Vi hadde stjerneskudd og champagne og koste oss aldeles mye. Både tiden før og etter nyttårssaften hadde vi nydelig vær, flotte fjellturer og slappet av med ferie og familie. 

Rundt 10-15 dager senere ble det slutt mellom min forlovede og meg. Dette er en av de større nedturene og jeg fikk kjenne på kjærlighetssorg. Følelsen av å ha mange drømmer og planer sammen, til at alt jeg så var svart tomhet. (dette er noe jeg tror mange erfarer, men som ikke så mange snakker om.) Jeg endte opp med å google meg frem til de forskjellige stadiene med kjærlighetssorg med tårer i øynene og ble mer bevisst på hvor jeg var og hva jeg kunne gjøre mentalt for å komme fortere over det. Med god hjelp fra min ex. 

Vi bodde sammen fra januar til starten av juli sammen som venner. Vi er fortsatt gode venner i dag. Det er ingen av oss som har gjort noe galt, og vi har alltid respektert og vært 100% ærlig med hverandre både før og etter bruddet. Etter en liten stund begynte det å klarne mer opp for min del og jeg startet helt på nytt med "hva vil jeg?" Og jeg fikk kontakt med en skole, så jeg skulle på skole til Costa Rica. Og i mellomtiden vi bodde sammen, hadde vi også mange flotte motosykkel turer. 




 

Skole i Costa Rica

Da jeg endelig hadde bestemt meg for å dra, så satt jeg og kikket på flybilletter og fikk ordnet med vaksiner, vitnemål og alt som måtte klargjøres før avreise i september. Første skoledag skulle være 19 september. Men det gikk ikke som planlagt. Etter nye regjeringen kom har det komt nye regler og det ble masse styr. Flybillettene var allerede bestilt og vaksiner tatt. Så da det ble avlyst så ble det til en backpacking tur i stedet. 

Tiden i mellom

Mellom Juli og september før jeg dro bodde jeg hjemme hos foreldrene mine. Med kun oppsparte midler og ingen jobb i det tidsrommet så var det starten på å leve litt trangere. Jeg satt og gjorde research hver dag og startet med å lage en noelunde reiseplan. Finne ut hva jeg kunne pakke og hvor jeg kunne sove. Jeg la inn California i reiseplanen min og fikk ordnet med ESTA søknaden. Dagene bestod fort av å stå opp, spise frokost, ut på tur i fjell og elelr skog. Ta masse bilder. Komme inn, lese og jobbe med research, middag, mer research, en film på kvelden og så seng. Og det var veldig deilig å kunne legge opp sin egen hverdag. Ikke minst kjenne reisebugen i magen full av glede og klar til å dra!



 

16 september

Endelig var dagen der. Avgårde dro jeg med 2 dagers reisevei før jeg ankom Costa Rica 18 september. Jeg hadde en fantastisk 2 ukers tur hvor jeg bestemte alt selv (siden jeg dro alene) og tok hver dag som de kom. Siden jeg hadde gjort research på forhånd, så hadde jeg masse gode hosteller å velge mellom, men jeg bestilte kun de to første nettene før jeg dro fra Norge. Resten bestilte jeg dagen før mens jeg var der nede. Og slik ble også hele reiseruten min forandret mens jeg var der. Man møter så himla mange hyggelige mennesker, og mange ga meg tips til gode steder å spise og til steder å se. Det er og fantastisk å møte andre mennesker som er like glade i å reise som meg. 

2 oktober

Dette er dagen jeg satt meg på flyet mot California. Jeg landet i Los Angeles sent på kvelden og ble hentet av Darren. Darren er en fantastisk fyr. Og det kommer til å høres helt sprøtt ut, men vi møttes første gang da han fløy helt fra California og til Houston hvor jeg hadde en mellomlanding på vei til Costa Rica 17 september. Han hentet meg i LA, og vi kjørte hjem til hvor han bor i San Clemente hvor jeg bodde hos han i mitt opphold i California. Vi hadde flotte reiser rundtom til både Pismo Beach, Big Sur, Redwoods, San Diego, vi var på konsert og vi hoppet i fallskjerm. Og jeg forstår nå hvorfor så mange er glad i California. Det er så utrolig flott der!

19 oktober

Satte jeg meg på flyet hjem igjen. Uten å egentlig ville dra hjem igjen og avslutte eventyret. Den 20 oktober landet flyet og jetlag viste seg for første gang. Jeg sov i 14 timer og det første jeg gjorde når jeg stod opp var å sjekke nye flybilletter. Jeg tok også beslutnigen med å endre på noe i livet mitt hvor jeg vil ha mer frihet til å utforske verden, men også kunne jobbe. Så jeg startet med å kunne starte opp for meg selv. Som en online entrepreneur da. 





 

Desember

Trangen til å reise er ikke blitt mindre. Og det er en stor motivasjon til å jobbe hver eneste dag med å komme i gang som online entrepreneur. Jeg føler jeg har lært mer på den tiden siden jeg startet enn hva jeg lærte på tiden min i skolen. Og jeg har definitivt lært mer nyttige ting. Det går opp for meg hvor fort dette året har gått. 

To dager før julaften fikk familien mi beskjeden vi ikke hadde forestilt oss skulle komme. Kommunen privatiserte den 1 kilometer lange veien opp til hit vi bor. Kommunen hadde det oppe som en sak i fjor for å privatisere, og vi kjempet alt vi kunne for at det ikke skulle bli det. For det betyr at vi må flytte, uten valg. Denne gangen så fikk den ene naboen vi har en telefon fra lokalavisa om hva de syns om at veien er oppe for å bli privatisert igjen. Og da kunne avisa fortelle at kommunen skulle ha møte i januar angående det. 22 desember, skulle vise seg å bli dagen vi fikk vite, helt tilfeldig at kommunen allerede hadde privatisert veien 15 desember. Uten å så mye som ta en telefon, sende mail eller noe til oss som blir berørt. Så desverre så ender året 2016 med viten om at vi må så snart som mulig begynne å rydde i tingene og gjøre oss klar til flytting.  

Ellers så fikk jeg også jobb i den lokale blomsterbutikken DeKorina i desember, og det skal bli godt å endelig få min første lønning igjen etter et halvt år uten inntekter. Og jeg føler jeg har vært utrolig heldig som har fått en så flott sjef og hyggelige kollegaer hvor vi kan være kreative sammen på jobb. Bare synd jeg får en veldig mye lengre reisevei nå siden vi må flytte. 

Jeg ser for meg at 2017 blir et år med enda flere forandringer, så det blir spennende å se hva vi har i vente!

Godt nyttår alle sammen! 




Målsetting - ikke nyttårsforsett

Hvis det er noe du vil endre på, gjør det med en gang. Ikke vent til første januar, ikke vent til en bestemt dato med å begynne. Begynn her og nå. Det er alt for mange som tenker at de må huske å ha det med i nyttårsforsettet. Så går det 1-3 mnd ut i nyåret før de gir opp. Og er uten mer futt. Så lager man neste års nyttårsforsett som inneholder akkurat det samme. 

Sett mål i stedet. Prøv å forbedre deg selv hvert år. Det hjelper å notere ned ting du gjør, ha en journal. Så ser man hvor langt man har kommet med målene sine. Man skal ikke henge seg fast ved fortiden, men det er viktig å se tilbake på hvor langt man har kommet. 

Jeg har ikke nyttårsforsett. Jeg har mål. Både uker, måneder og år. Jeg skriver ned drømmene mine og jobber med de hver dag for å komme litt lenger. Selv om det tar tid, så er det mye bedre enn å aldri begynne. Det er så fort gjort å tenke at "nei det ordner jeg i fremtiden". For da skjer det ikke. Finn ut hva som må til for å oppfylle drømmene dine. Fokuser på en eller to drømmer. Gjør research og skriv ned det som må gjøres for å nå målet ditt. Så deler du det opp til månedsmål og ukesmål. Er du veldig engasjert kan du også lage dagsgjøremål. 

3 tips:

  • Skriv ned målet/målene dine. (ikke ha for mange på en gang. Fokuser på 1-3 mål)
  • Heng det et sted hvor du ser det minst to ganger daglig.
  • Visualiser målet ditt. Se det for deg. 



#Torsdagstanker

 




Hvordan få respekt, og hva man ikke bør gjøre

Noe som er veldig viktig for meg, og som alltid har vært viktig for meg er respekt. Holdningen til andre mennesker rundt deg. At du ser på andre som dine likemenn eller setter de høyere enn deg selv. At du respekterer andre som de er. Uansett hvem de liker, hva de sier eller hvor de er fra. Det at du aksepterer hvordan andre er, og at du viser det gjennom ord og handlinger. 

Hvis noen oppfører seg respektløst ovenfor andre mennesker eller meg selv, havner de veldig kjapt på liste over mennesker jeg ikke liker å være rundt. Alle skal kunne være seg selv uten frykt for at noen slenger med leppa eller ler av en. Som oftest så er det også slik at hvis en viser respekt mot andre, så viser også de til deg (selv om det også finnes unntak). 

  • Du oppnår ikke respekt ved å gjøre andre redd for deg. Da går en mer i selvforsvar eller går med frykt
  • Ærlighet. Du oppnår lite eller ingenting ved å være uærlig, og så fort man oppdager at du lyver for folk, så mister du andres respekt for deg. 
  • Handlinger. Ting som noen folk går igjennom eller valg som de tar. For eksempel veteraner, frivillige hjelpearbeidere/sykepleiere/leger som drar til krigsområder. 
  • Valg. Noen ganger må en ta tunge valg. Og selv om en ikke alltid er enig i avgjørelsene som blir tatt, så må en respektere personen som tar de og avgjørelsen i seg selv. Selv om det kan være vanskelig. 
  • Noe jeg har lagt merke til, er at personer med en tittel eller stilling oppnår raskere mer respekt enn en helt vanlig hverdagsperson. For eksempel politi, militære, folk i høye stillinger og rike folk. (Personlig merker jeg stor forskjell i hvordan folk ser på meg nå kontra når jeg hadde militæruniformen på.) 
  • Vis at du ser andre. Si hei, spør hvordan det går, gi et nikk eller et smil. Det å overse andre viser ikke respekt. 
  • Selvrespekt. Sett grenser, vit hva du står for, ikke aksepter hvis folk behandler deg respektløst.

 



#TorsdagsTanker




Oppskriften på å få det bedre selv

Det du gir, det får du tilbake. I dag ser jeg så mange mennesker som er grusomme mot andre, og så mange mennesker som gjør alt de kan for å hjelpe hverandre. Hvis alle hadde vært gode mot hverandre så hadde verden vært et bedre sted. Mye startet med indiske filosofer, religioner og troen på gjenfødelse. At karma, det å handle godt mot andre mennesker så du selv får det bedre i ditt neste liv. 

Det varierer veldig fra person til person om man tror på karma eller ikke. Men det å være snill mot medmennesker skulle vært en selvfølge. Når du er god mot andre, så får du det bedre med deg selv også. Og nå i juletider blir mange mye mer generøse og snille med hverandre. Men hva med resten av året? Skal vi være egoister i elleve måneder og så veie det opp med å være god i en måned? 

Det å få det bedre med seg selv kommer også innenfra. Det sitter mentalt. I denne materialistiske verden føler vi at vi trenger masse ting for å bli lykkelig, når alt vi egentlig trenger er å sette oss ned og begynne å endre på tankegangen vår.

Dette sitatet om livet liker jeg veldig godt. 
?Forget about your life situation and pay attention to your life. Your life situation exists in time. Your life is now. Your life situation is mind-stuff. Your life is real.? - Eckhart Tolle.

En ting at jeg vil leve livet mitt til det fulle, oppfylle alle drømmene mine (det er jo det de er til for). Men også at andre skal kunne oppfylle sine drømmer, og leve det livet de ønsker. Jeg blir inspirert av å kunne inspirere andre. 
Så jeg utfordrer deg til å tenke over tenkemåten din, hvordan du reagerer på ting. Er det utsolgt for den tingen du så gjerne ville ha, så ble du i litt dårlig humør? Kanskje det var meningen at du ikke skulle ha det akkurat nå. Kanskje du ikke egentlig trenger det. Selv om det ikke føles slik der og da. Det sitter i huet. Troen på at du må kjøpe det du vil ha for å bli lykkelig. Hva med alt det du har fra før? Hvor lenge var du lykkelig etter du kjøpte det?


 

Hvis du vil få automatisk oppdatering i facebook newsfeeden din når jeg poster kan du like siden min på Facebook her. 

#TorsdagsTanker




Lengselen etter en varm sol

I dag så føles neste reise så himla langt unna. Det er torsdag åttende desember og vi er godt inni en varm/kald vinter. Dagene er så korte, så hvis du blunker for lenge så går du glipp av dagslyset.

Jeg vet at neste reise kommer. Jeg vil bare vite når. Jeg vet at jeg skal ut på nye eventyr, jeg vil bare vite når. Jeg elsker å vite. Jeg elsker å ha en reise å se frem til. Akkurat nå har jeg så mange drømmer på gang at det er vanskelig å kutte de ned til å vite hvor jeg skal begynne å fokusere. Selv om det er deilig å ha fulle dager, så er det deilig å kunne slappe av og kjenne på lav puls også. 
Jeg gleder meg til å kunne se solen igjen. Lukke øynene og drømme meg bort, late som det er solen i California som skinner og brenner huden min litt. Den dagen kommer igjen. Jeg vet bare ikke når.

I mellomtiden er det bare å slappe av , jobbe, stå på, gjøre sitt beste hver dag og gjøre det man kan for å nyte livet. Man har et mål å nå, men det er viktig å ikke bli blind på veien dit. Veien til målet er like viktig som målet i seg selv.

Her er to musikerer som bor i California. De senker definitivt pulsen min og får meg til å drømme meg litt bort. En dag skal jeg se de live. Jeg vet bare ikke når.

Wheeland Brothers

 
 


 




"I fremtiden skal jeg.."

En ting jeg har lagt merke til blant mennsker, også meg selv. Er at vi snakker om det vi skal gjøre i fremtiden. Etter at jeg bestemte meg for å prøve å komme i gang selv som online entreprenør (babysteps fortsatt i denne korridoren), så har jeg møtt så mange inspirende andre entreprenører. Ikke minst har jeg en fantastisk mentor, som deler så masse inspirasjon og tips. 

Noe av det jeg har lært mest, er faktisk min egen tankegang, det å  være bevisst på måten jeg tenker på. Jeg har alltid fokusert på positive ting, men likevel, så er det alltids noe å lære. Og det er å ha et fastsatt mål. Vi mennesker har drømmer, ting vi vil gjøre i livet. "Jeg vil hoppe i fallskjerm" Og ti år senere, så har du fortsatt ikke hoppet. "Jeg vil bli rik", men du vet ikke hvor mye penger du faktisk vil ha. Sett deg et mål, og det må være spesifikt. Det hjelper mye. 

Finn ut hvor mye du vil tjene. "Jeg skal ha tretti tusen på konto innen første juni! Det er spesifikt. Jeg skal hoppe i fallskjerm innen første august". Skriv det på en lapp og legg det på nattbordet. Så blir du påminnet hver morgen om at du har et mål. Og det er mye mer sannsynlig at det blir oppfyllt enn hvis du tenker på at det skal skje i fremtiden. For fremtiden kommer hele tiden. Sekundene går, og blir til et nå. Og det er nå du bør gjøre noe med drømmene dine slik at de blir til handlinger og minner. 

Hva gjør du for å oppfylle drømmene dine? 

 



 




Nesten en måned etter

I det siste har det vært en del som har lurt på hva jeg gjør på for tiden. Og svaret kan være ingenting og mye. Jeg prøver å være aktiv hver dag, og fylle dagene mine. Noe jeg klarer nokså bra. Etter at jeg kom hjem fra reisen for snart en måned siden har det vært en jobbsøkings prosess. Men denne gangen vil jeg gjerne ha en ny vri. Selvsagt hvis jeg får napp på en vanlig jobb så sier jeg ja takk! Men min drøm er å kunne reise så mye så mulig. 

Mulighetene i dagens samfunn er så mange. Jeg hører stadig vekk om folk som har en jobb man aldri trodde eksisterte en gang.  Jeg tenker nå å utnytte internett for alt det er verdt. Hvis det lar seg gjøre, å starte min egen business og være min egen sjef, så foretrekker jeg den friheten. Jeg ser tankegangen til så mange mennesker går rundt det at "det er bare noe andre klarer." Men det er hardt arbeid og man må legge sjela si i det. Være dedikert. Jeg skal ikke gå innpå så mye om hva det er akkurat nå, siden alt fortsatt er i tidlig stadie. Men om det er noe du lurer på, så er det bare å spørre. 

Drømmer er til for å oppfylles. Tiden går hele tiden, og er noe som du aldri får tilbake, så bruk tiden for alt det er verdt. Så istedet for å sitte på ræva og ønske seg ting er det bedre å reise seg opp og gjøre noe med det! Kom deg ut av komfortsona, gjør noe nytt, dra til et nytt sted eller smak nye matretter. Er det en fjelltur du vil gå på, så gå den. Tiden går om du vil bruke den eller ikke. Så hvorfor ikke gjøre akkurat det du vil?

Og nå lurer jeg på, hva er din drøm?



 




7 tips til ting man ikke snakker om

En ting som ofte er tabu i samfunnet er om en har det bra eller ikke. Opp og nedturer er noe alle har, men om noen spør deg hvordan det går, så svarer en at det går bra. Og personlig syns jeg det er litt trist at det er sånn. Alle kan ikke være glad alltid. Men det jeg egentlig vil si er at når en først er nedfor, så er det diverse ting en kan gjøre for å kanskje komme i bedre humør. Så her er en liten liste over ting som kanskje kan hjelpe.

♦ Når du er glad og alt føles topp, sett deg ned og skriv hva som gjør deg glad og hva du setter pris på at du har i livet ditt. Så kan du finne det frem igjen når livet føles litt dritt, det kan lyse opp dagen litt mer.

♦ Skriv ut eller skriv ned quotes eller bilder som gjør deg glad, og motiverer deg, og heng det et sted du ser det. Jeg har forskjellige quotes og bilder hengende ved senga så har jeg et ekstra smil om munnen når jeg skal legge meg til å sove. 

♦ Hvis det er mye stress, og du har mye å tenke på kan det være lurt å ha med en liten notatbok med seg (overalt igrunn). Stress kan gjøre at en føler seg nedfor etter hvert, at en ikke har tid til å kanskje gjøre det du egentlig vil. Noen ganger er det fint å få ting av hjertet.

♦ Mange sliter også med selvfølelsen, lavt selvbilde. En god øvelse er å øve i speilet, plukke ut en ting som en er fornøyd med seg selv med. Feks. "I dag er jeg fornøyd med øynene mine, jeg har fine øyne" Eller " I dag er jeg veldig fornøyd med rumpa." Hvis det ikke er noe du er fornøyd med, si likevel høyt til deg selv at du er fin. Over tid vil det hjelpe. På samme måte at hvis en sier til seg selv at en er stygg, så vil en til slutt tro på det også.

♦ Aktivitet! Å bevege kroppen er alfa omega. Om en går en tur daglig, trener styrke eller kanskje en frisk tur på fjellet. 

♦ Snakk med noen. Om det er venninne/venn, foreldre eller lærere. Noen ganger trenger en bare å få det ut. 

♦ Gjør noe du aldri har gjort før. Når var sist gang du gjorde noe for første gang? Har du tegnet en egen tegneserie før, hoppet i fallskjerm eller kanskje det er et sted i verden du vil gjerne besøke (tusenfryd, irland osv) Det er så mange alternativer på bordet at en nesten ikke vet hva en vil. 

 

Bare husk at det er helt ok at du ikke har det bra alltid, så lenge man ikke graver seg ned og blir liggende nede. En må aldri gi opp, reis deg opp og fortsett. 

Har du noen flere tips til hva som kan hjelpe? 


Bildet hentet fra pinterest

 




When was the last time you did something for the first time?

Når var sist gang du satt deg ned, tok et pust i bakken og tenkte på hvor du er i livet. Er du der du vil være? Har du hatt noe fremgang det siste året? Eller er du på akkurat samme sted, uten å vite hva du egentlig vil videre? Dagene er slukt, og vært det samme hele veien. Hva er din drøm? For drømmene våre endrer seg hele tiden, men vi burde gjøre noe med de likevel. Ikke bare sitte der og tenke at du skal gjøre det når du pensjonerer deg.

Når var sist gang du gjorde noe for første gang?

Kanskje du husker en reise som var så himla artig, du fant på så mye nytt og opplevde nye ting. Kanskje du husker din første dag på ny skole eller universitet. Kanskje det er noe du har prøvd på lenge, men endelig så klarte du det. (løse rubikskube, hoppe i strikk, spørre den du er forelska i ut, få en ny venn osv.) Kanskje du husker første gang du var på telttur? Eller første gang du fikk en fisk på kroken? 

Hva er det du egentlig vil? Følger du egentlig dine drømmer? Eller bare går dagene, mens du tenker på hva du skulle ønske du kunne gjort, men som du egentlig ikke tørr gjøre?

«Den beste dagen i livet ditt er den hvor du bestemmer deg for at livet ditt er ditt eget. Ingen unnskyldninger eller bortforklaringer. Ingen å lene seg på, stole på, eller klandre. Gaven er din ? det er en fantastisk reise ? og du alene er ansvarlig for kvaliteten på det. Dette er dagen livet virkelig begynner. »

Bob Moawad



Kan du huske det?

 

 




Wishlist

Jeg har alltid en liste over ting jeg trenger og ønsker. Og forventer aldri å få noenting. Eller en klem og gratulerer med dagen på bursdagen er jo fint. Men ellers er jeg veldig enkel av meg. Glede og gode minner betyr mer for meg. 

 

- Bok med quotes

- Bok Mahatma Gandhi - Elsket og hatet (Link)

- Denne boken med reisemanual, informasjon og quotes  (Link)

- Litium-ion BLS-50 batteri til olympus kamera. (trenger et ekstra batteri.)  (Link)

- Trådløs fjernutløser til Olympus E PL-6  (Link)

- Ekstern batterilader til å lade mobilen på reise (Link)

- Denne ranssikre vesken. I brun eller grønn. (Link

- Denne eksterne harddisken  (Link)

- Dette undervanshuset til min olympus E-PL6 (PT-EP10)  (Link)


Photo//priv


 

 

 




Be yourself - but how?

Hvorfor er så mange like? Hva gjør at vi ser noen og tenker, sånn vil jeg bli? Skal innrømme at jeg er der selv innenfor noen kategorier, og holder vel kanskje fortsatt på å finne min egen stil og look. Vi er alle unike, men likevel kopierer vi hverandre utrolig mye. Hver dag. Vi ser bilder, filmer, leser blogger og massevis av magasiner som viser oss hva vi må gjøre for å få idealkroppen, idealstilen, følge moten som er her og nå. Hva vi må kjøpe for at vi skal bli lykkelige. 

Men sannheten er jo at lykken kan vi kun finne i oss selv. Greit, penger kan kjøpe noe som gjør deg glad et lite øyeblikk, kortvarig glede. Men lykken er så mye større enn det. I hele dag har jeg hatt setningen "be yourself" på hjernen. Men hvordan er man egentlig seg selv. Hvordan er du du? Hva gjør at du skiller deg ut fra alle andre? Hva er det som gjør at du er unik, når "alle" følger moten. Det står overalt hvordan du kan trene, spise og hvordan kle seg bra. Det står hva du kan kjøpe for å bli bedre, være mer stilig, classy. 

Lenge har jeg syns at bohemian stilen er utrolig stilig, og har virkelig falt for den. Men liker også den klassiske looken med dressjakke og pent kledd. Så er litt mix i min garderobe. Ble veldig glad så fort jeg skjønte at 70 tallet og boho stilen kommer inn for fullt. Men likevel, så er jeg til tider litt minimalistisk. Splittet smak? Det kan du godt si! Men det at jeg er splittet i smak på så mange felt, er noe som gjør meg meg. Selv om jeg skal ærlig innrømme at jeg enda ikke helt har funnet ut denne singel greia. Det er første gang på syv år jeg har vært singel så lenge som nå. (og lenger skal det bli!!) For verden, her kommer jeg!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
photo//priv
 




Hva vil du bli? Mislykket eller suksessfull.

På en måte så er ting så rart nå. Plutselig så føler jeg at jeg har så mye meninger om alt, men holder meg god for å si noen egentlig. Unnatt til Espen. Han får høre de hvis han spør eller vi snakker om temaet. Men nå tar det slutt. For ut må de en eller annen gang. Det at jeg tenker for mye er jo egentlig ikke noe nytt, det vet vertfall venner og familie. Spesielt på kveldene når det er leggetid. Så ruller det så mange tanker i hodet at det har blitt en regel å ha skriveblokk og penn ved sengekanten så jeg kan skrive på noe annet enn mobilen. Mobilen er til for å få deg våken på morraen, ikke på kvelden. Så det har blitt min løsning.

Hvordan er det folk egentlig fikser det? Er alle så trøtte hver kveld at de bare stuper til sengs og sovner før hodet har truffet puten? For det skjer en gang i blant hos meg. Men til og med etter mange timers våkenhet, arbeid, trening og lesing så ender jeg opp med å tenke "oi, det må jeg huske å gjøre i morgen." eller "lurer på hvordan folk lærer hunden sin opp til å gå høyre/venstre." Det værste er at jeg ikke har hund en gang, men to marsvin. Så setter kanskje alle seg ned og bare mediterer ut og bort alle tankene sine, eller klarer folk å tenke de ferdig? Jeg tror til og med at jeg ikke er ferdig å tenke etter jeg har sovnet, siden jeg drømmer så himla mye hver natt. 

Akkurat nå går alle tankene mine mot hva som egentlig har skjedd her i Farsund, hva vi har gjort og lært. At vi faktisk skal pakke og flytte neste uke. Og mer detaljer som hva jeg skal begynne å pakke ned, hvor jeg skal i det hele begynne. Hvordan vi skal romstrere alle tingene våre i den nye leiligheten.
Utdanning er også noe som tar stor plass i dette lille hodet. Hva vil jeg bli? Det er jo hovedgreien man bør vite når man er enogtyve år. Jeg vet hva jeg liker å gjøre såklart, men hvordan kan en tjene penger på det. Det er ikke få ganger jeg har sittet og tittet på universiteter og sett hva de har å tilby, hva jeg kunne tenke å studere. Alle tenker med en gang, inkludert meg selv, at en bør ha noe igjen for det etterpå, kunne få en jobb av det. Men igjen, så vil en jo være lykkelig, at det er noe en faktisk vil jobbe med, ikke en backupplan fordi det jeg egentlig vil tjener man ikke nok penger til å leve på. 

Så til den store avsløringen! Jeg har da funnet en skole jeg virkelig kunne tenke å gå på. Det er en folkehøyskole med hundekjøring linje og mange bra valgfag. Så håper virkelig at jeg får oppfyllt det ønsket. Og jeg har verdens beste forlovede som støtter meg fullt ut på min drøm. Og da gjelder det jo bare å få spart opp nok penger, som det alltid kommer tilbake til. Jeg vil mye heller ha et år med noe jeg vet jeg elsker, enn å ta et random universitetsfag som jeg ikke er helt sikker på at jeg faktisk vil. Akkurat det synes jeg er litt trist. For i dagens samfunn så blir en rangert veldig etter hvor mye penger du tjener, hvor mye penger du har og hvor godt du kler deg. Det går ikke så mye i "åh, du er lykkelig i jobben din, så bra da" Og faktisk tenke at vedkommende er suksessfull på grunn av det i stedet for hvor mye penger vedkommende tjener. Jeg forventer ikke i det hele tatt at alle er enig med meg. Men ting hadde vært så fint om vi kunne gjort det vi elsker, kunne levd av det uten å leve på kanten til fattigdom såklart og vært lykkelig, at det er det som telles. 

 

Hva mener du om utdanning og penger? Føler du også at det er typisk rangering etter økonomi i dagens samfunn?

 


Meg og hunden min Honny som døde 05.10.10 og litt av søskenet hennes som også er i hundehimmelen. Jeg valgte dette bildet fordi jeg elsker hunder, og var veldig glad i Honny og alle de andre hundene vi hadde, som var starten på mitt liv med hunder. Hele grunnen til at jeg vil gå på den folkehøyskolen.

 





Design laget av Julie Viktoria
hits