Hvordan skal eg begynne. 1 desember 2012 gikk min tante bort. Og 11 desember 2012 – i dag, var det bisettelse. Vet ikke om noen av dere vet hvordan det er å miste noen man er glad i, eller om dere har blitt spart for det. Noe av det verste eg vet er å se andre ha det vondt, og da spesielt nær familie med tårvåte kinn med sorg og savn etter den som har gått bort.
Først gikk det ikke opp for meg, og det har det heller enda ikke gjort.
Noe av det vanskligste er – Hva skal en si? I dag når det var over i kapellet, stod folk i kø for å si farvel før de går ut. De gir en klem. Rister hender, der blikkene møtes og en fortstår hva den andre tenker, med tårvåte kinn og lommetørkle i hånden. Først når alle har gått ut snur du deg, ser på kisten og alle blomstene rundt og tenker hvor utrolig fort det går. Livet er jo over på et knips, og en får det nesten travelt med å leve sitt eget. Før vi selv vandrer videre og det er vi som ligger i kisten.
Nesten som du får et lite støt som sier at nå må du finne på ting og leve ditt liv som du vil. Det har vertfall mitt fått i dag.
Hvil i fred tante, du er elsket av alle<3
