Det starter i 1941. Ein Hod og araberene lever lykkelig, høster frukt og oliven og pleier jorden slik deres forfedre gjorde. 1948 kommer. Araberne tvinges ut av Ein Hod med vold og grusomhet til flykningleiren i Jenin. Der følger en historien med Hasan (faren) , Dalia (moren) og deres barn Yousef, Ismael og Amal. Grusomheten de opplever og kjenner på kroppen. Botilstandene, hvordan de blir behandlet er så voldsomt at en skulle ønske det kun var slik i et mareritt, en vond drøm. Men desverre er mye sant.
Denne boken er utrolig gripende. Har man først begynt å lese, så er det tungt å legge den fra seg. Det er utrolig godt skildret, og man får følelsen av å ha “vært i krigen” følelsesmessig. (Selv om eg aldri har vært i noe krig, så er det veldig godt detaljert beskrevet i enkelte situasjoner) Jeg satt med tårer i øynene. Man kjenner på hatet mot jødene, israelerene. Kjærligheten, både morskjærlighet og de nærmeste rundt deg. Hvordan man kommer nærmere hverandre mens man gjemmer seg og huset blir hullet ut av kuler. Man kjenner på sorgen, da en av dine nærmeste blir kidnappet og ikke vender hjem igjen. Når de du elsker høyest blit drept. Du får kjenne på den lille gleden, de små øyeblikkene. Som en enarmet dukke, en leke (Amal og Huda – de er bestevenner og hadde en slik dukke.) Gleden ved å ligge på det flate taket og se på stjernehimmelen sammen. Eller Amal sitte på fanget til sin baba Hasan og lese i bok og se på soloppgangen sammen hver morgen. Denne boken vil jeg gi terningkast 6. Grunnet av mange av tingene jeg har skrevet over. Man kjenner det i hjerterota av å lese denne boka.
Har du lest Morgen i Jenin av Susan Abulhawa? Er det noen bøker du kan anbefale meg å lese? 🙂
Nå har jeg lest boken utroskap av Paulo Coelho. Dette er egentlig litt uvanlig utvalg for min del hvis en tenker på bokens tittel. Men når det gjelder forfatteren er jeg en ivrig leser. Han er utrolig god til å skrive, sette ord på ting, opplevelser og følelser generelt i bøkene sine. Så det er ikke uten grunn at han er en av mine favoritt forfattere. Dermed havnet denne boken også i min bokhylle.
Personlig så er jeg veldig i mot utroskap. Det er et tillitsbrudd. Enkelt og greit. Så veldig mange ganger underveis i boken tenkte jeg for meg selv “neei, ikke gjør det da.” ,”det er ikke utveien.” ,”hvorfor finne en annen mann når du har en.” “finn på noe annet med spenning da.”
Som the chicago tribune had skrevet på fremsiden av boken: “En fengslende fortelling om eksistensiell angst, ekteskapelig svik og seksuell synd.” Denne tilbakemeldingen synes jeg passer veldig godt til store deler av boken, men ikke til slutten. Helt ærlig så er det slutten til denne boken som gjør at jeg husker den som så positiv som jeg gjør. Misforstå meg rett, den er fantastisk skrevet og veldig lettlest, men det er den følelsen som han har klart å sette ord på på slutten. Den følelsen kan man ikke glemme hvis en først har opplevd den. (bare så det er sagt, det har ingenting med utroskap å gjøre.) Lykken, friheten og spenningen blandet med litt redsel.
Alt i alt gir jeg boken terningkast 5. Selv om det er et tema jeg ikke liker personlig, så er det en velskrevet bok. Den er lettlest og inneholder inspirasjon. (Da henviser jeg til mannen hennes spesielt og sjamanen.) Og en kan kanskje få et litt annet synspunkt på enkelte ting etterpå. Når jeg lukket boken satt jeg med en god følelse, noe som er bra. Det er ikke alle bøker som kan gjøre det uansett histore.
Nå har eg lest Villmarksjenta av Maria Grøntjernet. I all hovedsak så syns eg villmarksbøker og friluftsliv er spennende og artig. Men har sikkert mye med at eg liker det selv også, men aldri har lagt ut på lengre turer selv. Maria er 16 år da hun legger ut på sin lengste tur i sitt liv med malamuten Vega. 50 dager har hun på å gå fra svenskegrensen til Vestkapp i Norge. Altså, Norge på tvers.
Boken inneholder bilder fra turen og tips og råd fra hva hun hadde med i sekken selv, men også hva en bør ha med seg på andre turer. (Alt fra dagtur i skog og mark, til lengre ekspedisjonsturer.) Selv om eg merker hun er ung, og hele skrivemåten er annerledes enn hva eg ellers leser, så er det likevel velskrevet. Så mye lykke, smerter, lengsler, utholdenhet, følelsen av mestring og å overvinne sine egne redsler. Så vil si boken også er en stor inspirasjon for alle som ønsker å komme seg mer ut.
Jeg gir denne boken terningkast 5-. Det er en bra gjennomført bok, men den gir ikke helt på topp følelsen. Det er lett å drømme seg bort med å bare se på bildene i boken. Og eg vipper mellom 4 og 5, så blir det 5-. Hun er kåret til årets villmarking 2013. Og det står stor respekt i å utfordre seg selv i det en er mest redd for. I dette tilfellet mørket hovedsakelig. Liker veldig godt hvor ærlig hun er, og så modig til å legge ut på denne reisen. Der hun er mye alene og må stå på egne bein.
Nå har jeg lest Et helt halvt år av Jojo Moyes. Og for å være helt ærlig har denne boken virkelig tatt meg med storm. Bokens hovedpersoner er Lou Clark og Will Traynor. Lou har aldri reist noe sted enn der hun vokste opp, og har jobbet der hele sitt liv. Familien hennes sliter med penger og de trenger virkelig en jobb. Og så er det Will, eventyrlysten ung mann som har vokst opp med rike foreldre, hatt en god jobb selv, og mister livslysten etter en motorsykkelulykke. Så fører skjebnen til at disse to møtes og de lager sin egen historie.
Denne boken er så godt skrevet at frekkheten og humoren får deg til å sitte å flire for deg selv. Under triste omstendigheter sitter du med tåre i øyekroken. Alt er så godt skrevet at det føles som en står der med de. Man føler alt. Og føler med de.
Jeg gir boken terningkast 6. Boken er lettlest og vanskelig å legge fra seg når du først har begynt. Kan virkelig anbefales! Den er så godt formulert og gripende på så mange måter at denne skulle alle bokelskere hatt i bokhylla si!
Og nå har jeg fått lest boken kjære av Linneá Myhre. Også kjent som sinnabloggeren for en stund siden, har deltatt på skal vi danse og har covret flere magasiner. De fleste som har fått dette med seg vet at hun har slitt med spiseforstyrrelse i flere år. Hun er brutalt ærlig, med en snev av humor på temaer som er ganske alvorlige. Det er ganske mange i samfunnet som sliter med spiseforstyrrelser, og mange som ikke en gang vet hva det betyr. Jeg synes hennes første bok var knallbra og ærlig, og gledet meg til å lese denne. Og den skuffet ikke. Hun har skrevet i brevform til mennesker hun både kjenner og ikke kjenner. Hun skriver hvordan det er, å ha en “sinnslidelse” som hun kaller det. Hvordan presset i media er. Og hvordan ting bedrer seg, spesielt etter at hun møtte Sondre. Hun har helt sin egen skrivestil, og imponerer som ganske fersk forfatter.
Jeg gir boken terningkast 5. For dette trenger mer oppmerksomhet, og at det burde nåes ut til folket. Hun skriver ærlig, med litt humor på er seriøst tema. Det er ikke mange som kan det. En god og lettlest bok.
Dette er en bok jeg ikke tror mange har lest. I den vanlige hverdagen til mange som stresser til og fra jobb i byene, og som ikke tenker over ting som indianere, kultur og urgammel medisin. Forfatteren blir kalt Bear Heart og var indianer i muskogee-stammen. I boken forteller han om sitt liv, sin oppvekst som indianer og medisinmann og hvilke prøvelser han gjennomgikk. Boken inneholder utrolig mange gode poeng og setter noen av de største spørsmålene vi mennesker har i nytt lys og han gir oss en ny måte å tenke på. Spørsmål som: Hvem er du? Hvordan behandler du de rundt deg, ung som gammel? Hva står du for? Han får oss til å tenke igjennom ting som vi alltid har tenkt er kjempenegativt, og han snur det til noe positivt. Og viser oss hvor viktig det er å sette pris på det vi har, om det er mye eller lite. For eksempel: Du har vært i en bilulykke og knakk kun armen din. Og takke for at det skjedde. Takke for det du gjennomgikk. Vanligvis tenker vi alle “fytt i katta så kjipt det var.” Så håper en at det gror fort. Men Bear Heart fremstiller det på den positive siden at man vokser på alt. Uten alle våre minner, opplevelser, gode som onde, så hadde vi ikke vokst, lært og blitt mer vis.
Sitater: “Når det er noe vi ikke er glade for, tar mitt folk om det ved å gjøre ære på det og si: Takk, du har lært meg noe.” “Vær takknemlig for alle de vanskelige situasjonene i livet, for du kan lære noe av hver eneste en.” “Folk spør meg ofte om råd og veiledning for hva de skal gjøre, men i allmennhet er det beste rådet jeg kan gi enhver på ethvert tidspunkt: Fullfør aldri et negativt utsagn.” “Lev som om du skulle dø i morgen. Gjør det du liker å gjøre, og gjør ditt beste hver dag.” “Bare fordi du falt av hesten, behøver du ikke å bli liggende på bakken. Hvis det eneste du kan gjøre er å krype, så kryp. Hvis du kan komme deg opp, så gå. Si aldri: Det var det. Og gi opp.”
Alt i alt gir jeg denne boken terningkast 6. For den inneholder alt. Respekt, visdom og tankegang som kan endre livet ditt. Boken er velskrevet og lettlest. Og etterpå sitter du med en følelse at denne boken kommer du til å bruke som leksikon når du ikke vet hva du skal gjøre med livet ditt, og sitte med en veldig god følelse inni deg etter den er lest. Anbefales.
Nå har eg lest ferdig boken Brida av Paulo Coelho. Denne boken er utrolig fin. På alle måter. Kjærlighet står i senter selv om de snakker om å finne veien i livet, hvilken sti en skal følge når veiene skilles og det kommer vanskelige valg. Brida tar veien til en trollmann og senere en heks, hvor hun finner ut at hun selv er en heks. Videre i boken følger vi hvordan hun finner sitt livs kjærlighet med utfordringer underveis og hvordan hun under heksens lære, lærer om seg selv og sin side som heks.
En utrolig god bok og en favoritt hos meg. Og eg syns denne fortjener en 5'er 🙂
Nå har eg lest ut boken Mofongo av Cecilie Samartin. Eg ble anbefalt boken veldig for en tid tilbake, men hadde ikke så høye forventninger. Ikke vet eg hvofor. Men boken er faktisk vanskelig å legge fra seg. Samartin skriver utrolig godt. Det handler om en liten gutt på ti år, Sebastian, som har en hjertefeil. Han har vært igjennom noen operasjoner når han var enda mindre der han nesten døde. Sebastian elsker bestemoren sin (som er så flink å lage mat at du kan lukte det når du leser), og de to gjør mye fint sammen. Han blir mobbet på skolen, og kan ikke løpe eller være aktiv som de andre barna, da hjertet hans kan eksplodere hvis han løper. På slutten skjedde det så mye at eg faktisk satt med tårer i øynene og syns det var tungt å holde de igjen. Den er godt skrevet og rører dypt. Anbefales på det sterkeste!
