Vi har stått på en stund nå for å få vårt nye hjem på plass, sånn at det er levelig å bo her! De som var før oss hadde ikke vasket noe etter seg, og etter drittnivået så ser det ikke ut som de har vasket mens de har bodd her heller..
Tro det eller ei, gulvet er så skittent at vi må gå med slipperser eller sko inne, ellers får sokkene plutselig en helt annen farge, med mindre du har brunsvarte sokker. Frustrasjon! Men nå får vi vasket det så grundig vi vil ha det da, må se positivt på det!
Ellers er det helt fantastisk å ha walk in closet. Hvis vi ser bort ifra at jeg ikke har plass til alle klærne eller skoene mine.
Men ting er toppers, vi kjøpte oss bord i dag, endelig noe litt mer solid enn en pappeske som bord, og to dvd hyller. Livet er fantastisk. Håper alle dere der ute og syns det;)
I dag var det tidlig opp, dessverre. Vondt i huet og svimmel dilta jeg litt etter og prøvde å hjelpe svigerfar og min kjære å få flytta alle tingene ut i leiebilen. Takk gud for å ha to sterke mannfolk med som er flinke og snille til å hjelpe. Det har vært en lang dag, med to t/r farsund – søgne før vi kom i mål med å flytte alle tingene våre til vårt nye bosted. Hodepinen forsvant heldigvis etter første kjøreturen og litt regn i ansiktet.
Så nå sitter jeg her, mett på kinesisk takeaway og manner meg opp til å starte på nedvaskingen av huset! Håper alle dere der ute har hatt en fin dag i dag 🙂
I går brukte vi dagen på å pakke. I dag bruker vi dagen på å flytte alt, og vaske litt. Hvis vi ikke rekker å vaske alt i dag, bruker vi dagen imorgen på å vaske ned huset! Vi har leiebil fra 09.00 i dag til 09.00 imorgen. Så det er en pain å stå opp så tidlig når jeg ikke har sovet en flekk! Men så har eg en fantastisk kjæreste som har laget baguett nå, så dagen blir nok knall! Ønsk oss lykke til da!
Og nå har jeg fått lest boken kjære av Linneá Myhre. Også kjent som sinnabloggeren for en stund siden, har deltatt på skal vi danse og har covret flere magasiner. De fleste som har fått dette med seg vet at hun har slitt med spiseforstyrrelse i flere år. Hun er brutalt ærlig, med en snev av humor på temaer som er ganske alvorlige. Det er ganske mange i samfunnet som sliter med spiseforstyrrelser, og mange som ikke en gang vet hva det betyr. Jeg synes hennes første bok var knallbra og ærlig, og gledet meg til å lese denne. Og den skuffet ikke. Hun har skrevet i brevform til mennesker hun både kjenner og ikke kjenner. Hun skriver hvordan det er, å ha en “sinnslidelse” som hun kaller det. Hvordan presset i media er. Og hvordan ting bedrer seg, spesielt etter at hun møtte Sondre. Hun har helt sin egen skrivestil, og imponerer som ganske fersk forfatter.
Jeg gir boken terningkast 5. For dette trenger mer oppmerksomhet, og at det burde nåes ut til folket. Hun skriver ærlig, med litt humor på er seriøst tema. Det er ikke mange som kan det. En god og lettlest bok.
Dette er en bok jeg ikke tror mange har lest. I den vanlige hverdagen til mange som stresser til og fra jobb i byene, og som ikke tenker over ting som indianere, kultur og urgammel medisin. Forfatteren blir kalt Bear Heart og var indianer i muskogee-stammen. I boken forteller han om sitt liv, sin oppvekst som indianer og medisinmann og hvilke prøvelser han gjennomgikk. Boken inneholder utrolig mange gode poeng og setter noen av de største spørsmålene vi mennesker har i nytt lys og han gir oss en ny måte å tenke på. Spørsmål som: Hvem er du? Hvordan behandler du de rundt deg, ung som gammel? Hva står du for? Han får oss til å tenke igjennom ting som vi alltid har tenkt er kjempenegativt, og han snur det til noe positivt. Og viser oss hvor viktig det er å sette pris på det vi har, om det er mye eller lite. For eksempel: Du har vært i en bilulykke og knakk kun armen din. Og takke for at det skjedde. Takke for det du gjennomgikk. Vanligvis tenker vi alle “fytt i katta så kjipt det var.” Så håper en at det gror fort. Men Bear Heart fremstiller det på den positive siden at man vokser på alt. Uten alle våre minner, opplevelser, gode som onde, så hadde vi ikke vokst, lært og blitt mer vis.
Sitater: “Når det er noe vi ikke er glade for, tar mitt folk om det ved å gjøre ære på det og si: Takk, du har lært meg noe.” “Vær takknemlig for alle de vanskelige situasjonene i livet, for du kan lære noe av hver eneste en.” “Folk spør meg ofte om råd og veiledning for hva de skal gjøre, men i allmennhet er det beste rådet jeg kan gi enhver på ethvert tidspunkt: Fullfør aldri et negativt utsagn.” “Lev som om du skulle dø i morgen. Gjør det du liker å gjøre, og gjør ditt beste hver dag.” “Bare fordi du falt av hesten, behøver du ikke å bli liggende på bakken. Hvis det eneste du kan gjøre er å krype, så kryp. Hvis du kan komme deg opp, så gå. Si aldri: Det var det. Og gi opp.”
Alt i alt gir jeg denne boken terningkast 6. For den inneholder alt. Respekt, visdom og tankegang som kan endre livet ditt. Boken er velskrevet og lettlest. Og etterpå sitter du med en følelse at denne boken kommer du til å bruke som leksikon når du ikke vet hva du skal gjøre med livet ditt, og sitte med en veldig god følelse inni deg etter den er lest. Anbefales.
På en måte så er ting så rart nå. Plutselig så føler jeg at jeg har så mye meninger om alt, men holder meg god for å si noen egentlig. Unnatt til Espen. Han får høre de hvis han spør eller vi snakker om temaet. Men nå tar det slutt. For ut må de en eller annen gang. Det at jeg tenker for mye er jo egentlig ikke noe nytt, det vet vertfall venner og familie. Spesielt på kveldene når det er leggetid. Så ruller det så mange tanker i hodet at det har blitt en regel å ha skriveblokk og penn ved sengekanten så jeg kan skrive på noe annet enn mobilen. Mobilen er til for å få deg våken på morraen, ikke på kvelden. Så det har blitt min løsning.
Hvordan er det folk egentlig fikser det? Er alle så trøtte hver kveld at de bare stuper til sengs og sovner før hodet har truffet puten? For det skjer en gang i blant hos meg. Men til og med etter mange timers våkenhet, arbeid, trening og lesing så ender jeg opp med å tenke “oi, det må jeg huske å gjøre i morgen.” eller “lurer på hvordan folk lærer hunden sin opp til å gå høyre/venstre.” Det værste er at jeg ikke har hund en gang, men to marsvin. Så setter kanskje alle seg ned og bare mediterer ut og bort alle tankene sine, eller klarer folk å tenke de ferdig? Jeg tror til og med at jeg ikke er ferdig å tenke etter jeg har sovnet, siden jeg drømmer så himla mye hver natt.
Akkurat nå går alle tankene mine mot hva som egentlig har skjedd her i Farsund, hva vi har gjort og lært. At vi faktisk skal pakke og flytte neste uke. Og mer detaljer som hva jeg skal begynne å pakke ned, hvor jeg skal i det hele begynne. Hvordan vi skal romstrere alle tingene våre i den nye leiligheten. Utdanning er også noe som tar stor plass i dette lille hodet. Hva vil jeg bli? Det er jo hovedgreien man bør vite når man er enogtyve år. Jeg vet hva jeg liker å gjøre såklart, men hvordan kan en tjene penger på det. Det er ikke få ganger jeg har sittet og tittet på universiteter og sett hva de har å tilby, hva jeg kunne tenke å studere. Alle tenker med en gang, inkludert meg selv, at en bør ha noe igjen for det etterpå, kunne få en jobb av det. Men igjen, så vil en jo være lykkelig, at det er noe en faktisk vil jobbe med, ikke en backupplan fordi det jeg egentlig vil tjener man ikke nok penger til å leve på.
Så til den store avsløringen! Jeg har da funnet en skole jeg virkelig kunne tenke å gå på. Det er en folkehøyskole med hundekjøring linje og mange bra valgfag. Så håper virkelig at jeg får oppfyllt det ønsket. Og jeg har verdens beste forlovede som støtter meg fullt ut på min drøm. Og da gjelder det jo bare å få spart opp nok penger, som det alltid kommer tilbake til. Jeg vil mye heller ha et år med noe jeg vet jeg elsker, enn å ta et random universitetsfag som jeg ikke er helt sikker på at jeg faktisk vil. Akkurat det synes jeg er litt trist. For i dagens samfunn så blir en rangert veldig etter hvor mye penger du tjener, hvor mye penger du har og hvor godt du kler deg. Det går ikke så mye i “åh, du er lykkelig i jobben din, så bra da” Og faktisk tenke at vedkommende er suksessfull på grunn av det i stedet for hvor mye penger vedkommende tjener. Jeg forventer ikke i det hele tatt at alle er enig med meg. Men ting hadde vært så fint om vi kunne gjort det vi elsker, kunne levd av det uten å leve på kanten til fattigdom såklart og vært lykkelig, at det er det som telles.
Hva mener du om utdanning og penger? Føler du også at det er typisk rangering etter økonomi i dagens samfunn?
Meg og hunden min Honny som døde 05.10.10 og litt av søskenet hennes som også er i hundehimmelen. Jeg valgte dette bildet fordi jeg elsker hunder, og var veldig glad i Honny og alle de andre hundene vi hadde, som var starten på mitt liv med hunder. Hele grunnen til at jeg vil gå på den folkehøyskolen.
Vi er i Kristiansand. Akkurat nå sitter vi på Big Horn Sterk House og skal kose oss med god mat med venner. Håper alle har en fin valentinsdag for de som bryr seg med det og ellers en god lørdag 🙂
