Jeg vil gjerne vise enda flere gode bilder fra turen jeg hadde i nasjonalparken i Manuel Antonio. Bildene som er her er det guiden som har tatt – Efrain Vargas. Utrolig god Guide, med et utrolig godt øye for dyra rundtom. Hadde jeg gått der alene hadde jeg aldri sett så mye som jeg hadde gjort, og heller ikke lært så mye som jeg gjorde. Innholdsrik og informasjonsrik tur! Så hvis noen drar til Manuel Antonio kan jeg virkelig anbefale de!
Når vi ankom Montezuma etter mørkets frembrudd og kom til hotellet, så viser det seg at reservasjonen min ikke hadde gått igjennom. Jeg hadde veldig dårlig Internett i Manuel Antonio, så var ikke helt sikker på om det gikk eller ikke. Men heldigvis var det ikke noe problem. Så da tok vi 3 jentene et rom, med 3 senger, to av sengene var dobbeltsenger og den ene en stor enkeltseng. Utsikten var nydelig! Rett ved stranda, og når vi lå i senga, kunne vi høre bølgene skulle rett utenfor. Vi var i 2 etasje, så vi hadde balkong også med sitteplass ute.
Vi hadde to netter der. Første natta var alt helt fantastisk. Våknet til en nydelig soloppgang over havet. Og nøt resten av dagen. Gikk rundt, shoppet litt. Spiste masse god mat og jeg fikk endelig vasket litt klær.
Når kvelden kom, så kom regnet. Og det lynet og tordnet noe så voldsomt. Strømmen gikk en gang, og vi fikk en kakerlakk på badet. Vi sovnet ganske tidlig hele gjengen, men våknet halv 12 av en grusom lukt. Og hun ene begynte å kjenne på kontakter og ledninger om det var noe som snart kom til å begynne å brenne. Da går hun andre ut og så ser hun 4 menn stå på stolene og kikker litt halvskremt ned rundt seg. Da viser det seg at det er en skunk som har sluppet en kraftig en. Det stinket noe så forferdelig på rommet resten av natta. Selv neste morgen luktet det fortsatt. Så vi gjorde oss klare til å gå, fikk kjøpt oss litt mat før shuttlebilen tok oss på ferden videre til Tamarindo på vestkysten.
Det var en humpete tur uten like! Så nå sitter jeg i hammocken og chiller litt ved bassenget før jeg drar ut for å se litt mer av Tamarindo.
Siste bildet med bassenget er fra hostellet jeg bor på nå. (La Botella de Leche)
Jeg bodde på Hostel plinio 2 netter. Kom frem ikke lenge før det ble mørkt og regnet høljet ned. Veldig flott Hostel, hvis en klarer å se bort i fra småkryp her og der. Eg har ikke noe problem med alle lizards’ene som krøp på veggene, men edderkopper. Neitakk. Så heldigvis ikke altfor mange av de.
Fant selvsagt ut at nasjonalparken er stengt på mandager. (jeg kom frem på søndag) Så mandag tok jeg lokalbussen fra hostellet og til Manuel Antonio. Det er ca 10-15 min unna. Og det koster alltid 305 colones. Det er 4-5 norske kroner.
Og stranden i Manuel Antonio var så sykt fin! Måtte tidlig avgårde da regnet begynner i 2-3 tiden der. (det er forskjellig etter hvor i landet du er)
Så jeg chillet på stranden i en del timer, sjekket ut noen lokalbutikker. Ble skikkelig solbrent med bikiniskille. Før jeg dro tilbake til hostellet.
Så på tirsdagen ble det er litt travlere dag. Det ble sent i seng kvelden før da jeg hang med to fra Israel, og var i Quepos og spiste middag sent med de. Vi møttes først i La Fortuna da vi sov på samme rom på hostellet og vi møttes helt random igjen i Manuel Antonio. Så måtte jeg pakke alt kvelden i forveien og prøve å booke meg neste overnattingssted, uten at jeg helt hadde bestemt meg for hvor jeg ville dra.
Så neste morgen var det opp halv 7, spise frokost, rydde meg selv ut av rommet, få låst inn sekkene ved resepsjonen og få tatt en guidet tur i nasjonalparken Manuel Antonio.
Og for en artig tur! Vi så to dødelig giftige slanger. To forskjellige type aper (hørte den tredje). Jeg fikk sett Costa Rica største sommerfugl, som er like stor som begge mine hender samlet. (en vinge = en hånd) Vi så edderkopper, mindre biller, krabber, flaggermus, vaskebjørn, et dyr som er i slekt med vaskebjørn, men som jeg ikke husker navnet på.
Denne slangen kaller de “kiss of death”. Hvis du blir bitt mister du først synet ditt, så slutter du å puste før du får hjerteinfarkt. Det er motgift mot det, men gjelder å få det i tide.
Denne slangen husker jeg ikke hva het. Men guiden forklarte at den er så farlig og så vanskelig å se at hvis en guide faktisk ser den, så pleier de vanligvis ikke å si noe da noen turister sliter med å se den og går nærmere, så blir de bitt. Og at det faktisk er ganske uvanlig å se denne slangen før det er for seint, at vi var veldig heldig som fikk sett den.
Vi fikk sett White faced monkey og squirrel monkey. Men hørte howler monkey fra lengre inn i skogen.
Akkurat der vi gikk her var det ekstremt varmt. Det var varmt og høy luftfuktighet fra før av, men akkurat her var det på grensa. Luften var helt stillestående i tillegg.
Etter nasjonalparken så var det rett tilbake til hosteller, hente sekken og komme seg avgårde. Tok lokalbussen til Quepos og rakk akkurat lokalbussen til Puntarenas. Så tok jeg ferge i 1,5 t, og taxi enda en time før jeg ankom Montezuma samme kveld.
Jeg møtte to jenter fra statene som ikke hadde overnattingsplass, så de joined meg og vi spleiset på et hotellrom ved stranda. Bilder kommer snart! Ps: Montezuma er nydelig flott!
Håper alt er vel hjemme i Norge! Snakkes!
Jeg hadde en flott natt på TripOn Open House hostel I San José. Var der kun for en natt da jeg ikke har noe særlig interesse av å se den byen, men det er et møtepunkt for mange andre steder i landet her. Og den byen er ikke akkurat kjent for å være den tryggeste heller. Jeg tok lokalbussen først fra La Fortuna til San José, det tok ca 4 timer. Hostellet jeg bodde på ligger 50 meter fra der Costa Rica’s president bor, så det er mye mer vakter og sikkerhet der i forhold til andre steder. Møtte mange artige mennesker på hostellet der også, før jeg krøp i krypinnet mitt og fikk litt søvn på øye før det var opp tidlig neste morgen for å rekke neste transport.
Så ble det lokalbussen til Manuel Antonio. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å dra hit i det hele tatt, men da jeg har møtt så mange mennesker på veien som anbefaler dette stedet, så var det ikke verre enn å endre “planene”. Bussturen tok ca 3 timer, og det var mye vakker natur på veien. En elv vi kjørte over var det også rundt 8-10 krokodiller i som jeg så. Og etter jeg kom frem til hostellet mitt (hostel plinio) har jeg sett papegøye, salamandere, kollibri, edderkopp (det er en ved den nederste bunken jeg egentlig skulle sove i, men ikke fanken ligger jeg nærme det, så tinga mine flytta seg raskt opp i senga over!)
Men skal innrømme at bussturen ut hit var interessant. Alt jeg visste var at hostellet heter plinio og at det ikke lå ved endestoppet. Bussjåføren snakket kun spansk også, så ble enda litt mer spansktrening der. Bussen kjørte lenger og lenger ut i regnskogen og jeg hadde ingen peiling på hvor jeg befant meg, før det plutselig dukket opp et lite skilt med plinio på og det var noen trebygninger her. Så jeg gikk ut av bussen, Bussjåføren lempa ut sekken min fra under bussen, sa noe raskt på spansk og for inn igjen i bussen og kjørte. Så nå sitter jeg her i loungen på hostellet og nyter alle regnskog lydene og har salsamusikken i bakgrunnen.
Og kan ikke glemme den gode middagen jeg hadde på nabo restauranten zamir! De har mye god mat her nede. Nå er klokka 17.45 og det er allerede mørkt her. Får se hva jeg gjør imorgen, må definitivt få sett strendene og dyrelivet her!
Busstasjonen I San José.
En liten pause midt i bussturen.
I går slengte jeg meg på en ny tur med Jungle tours litt spontant. Baldi Hot springs som er ikke så langt unna hvor jeg er. Yvonne fra Nederland og jeg dro dit i 12 tiden og nøt livet til det fulle! Det er også et Resort hotel oh spa, og alt er bare helt nydelig og luksuriøst! Vi betalte $36 og det inkluderte middag i prisen. Vi dro ikke før i 9 tiden på kvelden igjen.
Det var masse forskjellige bassenger rundtom som hadde forskjellige temperaturer. De kalde bassengene var 20 grader, så var det ellers rundt 34, 37 og 47 grader. Og enda flere temperaturer imellom der også. Det var masse barer der man kunne sitte i bassenget på en “barkrakk” og bestille seg en cocktail, øl eller bare noe kaldt og godt.
Middagen var en “all you can eat in one hour buffet” Klokka 17. Noe som er luksus for en backpacker. Spiste meg så mett at nå klokka 13 neste dag er jeg fortsatt mett. Det var All slags type mat, og masse desserter, og en egen sjokoladefontene. Så himla mye fancy ting! Og det smakte helt fantastisk! Viktig å bare nyte livet og ha en pust i bakken, selv på turer hvor man gjør nye og mye ting! Og kanskje det hjelper på forkjølelsen min også. Da jeg har blitt snylta forkjøla! Har vært litt spent på om jeg har vekket noen med hosten min eller all snufsingen i løpet av natta.
Når jeg først kom hit på tirsdagen var vi flest jenter, de fleste fra Canada. Men i natt var det kun meg og 5 andre gutter. Fra både Scottland, Israel og Canada igjen. Men det er mye hyggelige folk her! Har også fått mye gode tips fra andre backpackere om steder å dra til. Så Manuel Antonio har blitt et aktuelt reisemål. Har bestilt meg en til natt her i La Fortuna, før jeg drar i morgen tidlig.
Regnskogen. Det finnes ikke så mye ord til å beskrive den.
Men for å begynne ved begynnelsen; i går våknet jeg relativt tidlig av meg selv (06.40). Jeg hadde ingen planer for dagen, helt til jeg møtte på Yvonne igjen. Ei som tok samme minibuss/større taxi som meg fra Monteverde til hit. Hun hadde bestilt en tur hos Jungle tours da de er billigst av alle her. ($35 kontra $50 andre steder) hun sa kort hva det gikk ut på, så jeg bare løp ned med en gang og heiv meg på samme tur!
Klokka 2 ble vi hentet av guiden våres på hostellet. Det var en lengre kjøretur enn vi først trodde, men så utrolig mye fin utsikt vi så på den humpete veien! (eller naturlig massasje som guiden kaller humpingen på veien) Vi dro til en annen side av Arenal vulkanen og fikk se mer av den steinete siden. Vi var innom et sted som så mer ut som et museum, men hadde også seismograf der vi kunne se aktiviteten til vulkanen og de små endringene som er. Og vi så et par faktisk. Vi fikk høre om historien til vulkanen i forhold til steder på Costa Rica, mye interessant informasjon. Etter det skulle vi ut på tur. Selvsagt, så var det nydelig vær hele bussturen ut til dette stedet, men i det vi var komt av bussen, så begynte det å hølje ned. Og ikke lite heller! Så vi gikk ut en hel gjeng på vei til en flott tur i regnskogen i hølje regn, og enda bedre, lyn og torden noe så voldsomt underveis! Det var så vakkert! Vi fikk sett “spider monkeys”, Costa Rica som versjon av kalkun, både hun og han. Masse forskjellige mindre dyr (ikke slanger eller edderkopper). Vi fikk gått på to hengebroer, vi så et majestetisk waterfall/foss lengre inne i regnskogen. Og på vei tilbake så hadde det klarnet litt opp noen steder på himmelen, så vi kunne se solnedgangen skinne så vidt gjennom blader, trær og vegetasjonen i regnskogen med en magisk gul oransje farge. Det var så utrolig nydelig flott!
Vi kom tilbake til stedet vi dro fra, og gikk litt mer i motsatt retning igjen til en liten dam i regnskogen. Der har blitt mørkt nå, men vi fikk sett en av de kjente frosken – green red eye frog. Den er grønn, og har knall røde øyne. Er ikke giftig, men later som den er det med fargene. Litt sånn som flua som ligner på vepsen i Norge.
Etter det dro vi opp til der bussen satte oss av og guidene (vi møtte en annen gruppe med 2 andre guider ved fossen) så kom guidene med kjeks og fersk Costa Rica kaffe til alle sammen. Og jeg må si, at den kaffen må være den beste jeg har smakt i hele mitt liv! Ikke fikk jeg kaffeshakes som jeg vanligvis får heller!
Etter det var spist opp og alle var mer happy trøkka vi oss alle sammen inn på bussen og avgårde igjen, men ikke hjem igjen.
Da var det tid for natural hot springs. Så vi kjørte en liten stund før vi kom frem til stedet og alle kledde av seg på bussen (alle hadde badeklær under). Så tutret og hufset vi oss avgårde bortover veien, det regnet fortsatt litt, men selv om regnet er ganske varmt her, så var det ganske kaldt å stå ute sånn. Det var veldig mørkt også, så ikke så vi så mye hvor vi gikk heller når vi begynte å følge stien ned mot elva. For dette er ikke noe fancy hotell hot spring, dette er midt ute i regnskogen i en elv med oppvarmet vann fra vulkanen. (da vi var rett ved foten av vulkanen ish.)Og skal si vannet var varmt! Det var like varmt som varmebassenget på vannkanten! Så der satt vi, en gjeng på 20-25 folk og prøvde å bekjempe strømmen og dette varme vannet (vannmengden øker veldig fort når der regner). Guidene kom med hjemmelaget moonshine til alle som ville ha (det var veldig godt!) før de fant frem litt av hvert i eller ved elva, og alle som ville kunne få en mud facemask. Og huden ble skikkelig glatt og fin etterpå. Vi satt og chilla, møtte nye mennesker rundt oss og preika skit. Før vi visste ordet av det var det på tide å dra igjen. Denne gangen tilbake til hostellet. Klokken var blitt 20.15. Siden vi reiste med det selskapet, så fikk alle sammen tilbud på en bar/restaurant downtown La Fortuna. Så jeg dro tilbake til hostellet, fikk tatt en dusj (for det var sand bokstavelig talt overalt! Før jeg tutlet nesen nedover. Hadde og kun fått spist en gang i løpet av hele dagen, så var veldig klar for noe mat!
Hadde et fantastisk måltid på La Terazza med guiden og en annen jente fra Spania. Før vi plutselig ble samla en hel gjeng på 10-12 stk. Jeg fikk også lært meg enda mere spansk.
Kvelden ble lang, da festen ble flytta opp til andre etasje som er et diskotek. Og etter 4 glasset med alkohol klokka 2-3 på natta takka jeg for meg. Selv om jeg ikke fikk ræva mi i seng før 4 på natta.
Et dyr som kom i taket på diskoteket.
I går ble dagen litt lengre da jeg våknet 4 på natten. Var våken helt frem til frokost kl 7, hadde en god frokost på hostellet, før det var å pakke de siste tingene før jeg ble hentet kl 8 ved hostellet. Reisen mot La Fortuna var en humpete grusvei oppover og nedover før vi kom frem til en båt som tok hele gjengen over Arenal Lake. Båten tok omtrent en halvtime før det var en buss på andre siden som plukket oss opp, og det tok omtrent en time før jeg kom frem til hostellet Arenal backpacker Resort hostel her I La Fortuna. Møtte på Kevin fra transporten hit igjen, og vi kikket oss rundt i byen her. Når vi kom inn var det veldig overskyet og småregnet, så kunne ikke se Arenal vulkanen i det hele tatt. (den mest aktive vulkanen på Costa rica) Men litt senere stod den der stor og praktfull. Føles som jeg bor ved foten av vulkanen. (bilde er tatt mye lenger nede i gata, jeg bor enda nærmere vulkanen) Kevin hadde med seg en liten kikkert, som var veldig god faktisk. Og da kunne vi se litt røyk komme opp fra vulkanen, en opplevelse i seg selv! Vi spiste også mye god mat på forskjellige steder her. Så nå venter en ny dag! Får se hva den bringer om det blir chilledag ved bassenget eller hot springs eller kanskje utforske dyrelivet! Snakkes folkens!
Merker at jeg fortsatt er litt jetlaged da jeg våkner evig tidlig hver morra. I dag rundt 4 på natta.
I går var det å stå opp, fikk en flott frokost på hostellet (følger med i prisen her – Cabinas Vista al Golfo) med oppkuttet frukt, appelsinjuice og toast med egg. Alt veldig godt. Jeg gikk etter det ut for å se litt mer av Santa Elena. Er som en koselig liten bygd langt uti gokk, føles litt sånn etter alle veiene og all regnskogen rundtom. Men veldig flott plass, hyggelige folk, lite turister og mye god mat. 10.30 hadde jeg booket meg på en tur til Selvatura Park og ble hentet utenfor hostellet. Og var klar for ziplining og hanging bridges (begge aktivitetene inkludert transport kostet $65 eller 35 925 colones.) Den følelsen når man sitter på en minibuss, blir kjørt ut i regnskogen, alt du ser rundt deg minner deg om jurassic park, du har ingen anelse om hvor du egentlig skal, men vet langt inni deg at et eventyr venter. Det er bare en helt fantastisk følelse!
Vi kom frem etter en humpete tur på dårlig grusvei, og jeg gjorde meg klar med å få på utstyret og bli med guidene dit vi skulle. Siden det er veldig lite turister her, og spesielt i regnsesongen var jeg den eneste i min gruppe. (det er normalt 10 folk minst i hver gruppe sa de), så jeg ble bedre kjent med mine to guider som var helt fantastiske! På noen av ziplinene dro vi både 2 og 3 sammen, men de fleste var jeg helt alene nedover på. Man henger opp til hundrevis av meter over regnskogen og den lengste ziplinen er 1000 meter lang. Og for en utsikt! Hadde heldigvis klar vær og sol, noe en ikke alltid kan forvente der oppe. Hadde også en egen fotograf med som tok bilder som jeg kunne få med senere.
Med i pakken så fikk jeg også Tarzan jump gratis med. Det er ca 12 m + – hvor man bare hopper fra en plattform. Og for meg som har høydeskrekk var det virkelig et kick. Det kom en annen gruppe rett bak meg og en fra Washington DC var snill å hoppe rett før meg så jeg kunne se hvordan det så ut. Og når det var min tur stod det 5-6 guider og en gruppe på 4-5 bak meg og heiet på meg og ropte “Tonje, Tonje, Tonje!” I det jeg hoppet og kjente et enormt seg i magen da man ikke kjenner tauet de første meteren og man blir slengt ut mot regnskogen 45 m ish I litt av en fart bare glapp det ut “holy motherfucker” og hele gjengen lo! Superartig !
Etter det og jeg var trygt tilbake til resepsjonen i parken ventet hanging bridges. Do hele turen gikk jeg helt alene, på et sted som føltes ut som midt inn i regnskogen (hvis en ser bort ifra stien man følger) og så mye forskjellige lyder overalt! Det føles som man er midt inni dokumentaren til David Attenborough! Er bare helt magisk!
Etter det satte jeg meg på el jardín restaurante. Hadde kyllingsuppe med avokado, strimlet tacos chips og ost på toppen. Utrolig godt! Og et godt glass med papaya med melk!
Mens jeg ventet på transport tilbake til hostellet møtte jeg en gruppe fra Belgia. De har vært her i Costa Rica en måned jobbet med et prosjekt for mere utdanning for de lokale her. Og fortalte hvor mye jobb det var med å samle penger til det før avreise og å få på plass alt papirarbeidet. Costa Rica har 9 årig skolegang, slik vi har 10 år i Norge, men det er ikke alltid den beste utdanningen eller at det er ikke alle som går likevel (fattigste strøkene feks) så de har har vært her nede som frivillige og prøvd å forbedre det! All creds til de!
Akkurat nå er klokka 07.21 og er akkurat ferdig å spise frokost. Og må pakke de siste tingene før avreise 8. Da vender denne nesa mot La Fortuna og Arenal vulkanen. Den mest aktive vulkanen på hele Costa Rica! Ha en strålende dag folkens!
Nå er jeg vel fremme i landsbyen Santa Elena i Monteverde. Det ligger mye høyere over havet og er kjent for regnskogen og mye av aktivitetene som er her. Det er ikke den mest typiske turiststed da man må en salig omvei for å komme hit. Jeg skal med hånden på hjertet si at jeg aldri har opplevd lignende veier eller kjøring før! Når jeg først kom ut fra flyplassen i Liberia, kom meg i bilen og avgårdekåre så tenkte jeg at det var litt humpete og dårlige veier, det var hovedveien. Noen steder er som nyutløtræ veien hvor jeg har vokst opp. (det er dårlig vei=masse hull) Men når vi tok av i landsbyen Las Puntas mot Monteverde og Santa Elena, da skjønte jeg at de første veiene var jo luksus! Har filmet masse, så får se når jeg får laget en film med den turen, for det var noe i seg selv!
Ellers så har jeg vært litt svimmel og uvel i går og i dag. Det kommer nok av alle flyreisene da jeg har nesten ikke spist eller sovet noe de siste 3 dagene. Fikk litt mat i meg nå i kveld på en fin liten lokal café /restaurant rett ved hostellet. Familien som driver den snakker kun spansk, så jeg fikk øvd meg enda mer da. Ikke minst trent på å bla opp ord i den lille pocket ordboka jeg har med meg. Vet ikke hva jeg skulle gjort uten den!
Akkurat nå ligger jeg på et 6 mannsrom på Cabinas Vista al golfo, men har hele rommet for meg selv i natt. Lokal tid her er nå 20.42, men jeg skal kræsje i seng og nyte denne natten så godt som mulig før det blir opp til 7 imorgen for frokost og nye eventyr! Buenas noches!
Da står eg i kø og prøver å utnytte siste bit av free WiFi på flyplassen! Har nå hatt en fantastisk overnatting i Houston! Så mye gøy! Lander på Costa Rica 11.30 Costa Rica tid. Og det er sinnsykt deilig med litt varme, selv om luftfuktigheten er veldig høy (94% eller noe) ! Og når man kommer inn i en bil, på et hotellrom eller restaurant, så er det kaldt i forhold! Det var 34 grader når jeg landet i går. Klem fra Houston, Texas!
