Dette innlegget viser stor kontrast til det forrige, en real helomvending. Men det var det som skjedde med livet mitt også. Det ble snudd på hodet. 

Etter å ha jobbet på Island sommeren 2017, landet jeg hjemme 6 oktober med mange nye minner og erfaringer. Etter å ha jobbet og spart opp penger, og sulten på flere eventyr, så var neste reise allerede bestilt. Var hjemme i tre uker, pakket om, møtte venner og familie før jeg skulle reise over lengre tid igjen – var planen.

Ferden startet i California. Ankom i slutten av oktober, og var der i en måned. Fikk med meg en amerikansk halloween og fikk gått ut “på byn” med venner, Vi feiret thanksgiving (to ganger da vi ble invitert hjem av to forskjellige familier). Vi hadde motorsykkeltur til Mexico (Baja California). Roadtrip til Las Vegas og overnattet hos en venn der etter en natt ute på den livlige byen. Jeg fikk kjørt på Route 66 i Arizona på vei mot Grand Canyon. Det tar sin tid å kjøre fra Las Vegas til Grand Canyon, så når vi kom frem var det mørkt. Vi kjøpte oss lommelykter, lue og teppe. Så satt vi igang å gå inn i Grand Canyon i mørket, nesten ved midnatt. Vi gikk ni kilometer innover før vi fant et lite platå imellom fjellene. Teppet ut, lommelykter av og millioner av stjerner over oss rammet inn av fjellene rundt oss. Soloppgangen var magisk. Fjellene farget enda mer røde av sola på vei opp for en ny dag. 

Jeg hadde en fin tur til San Fransisco. Fikk med meg turiststeder som Alcatraz, Pier 39, Den kjente røde Golden Gate i San Fransisco. (Vitnet et frieri i solnedgangen og fikk æren av å ta bildet av det nye forlovede paret etterpå.) Møtte mange utrolig hyggelige mennesker og fikk sett andre sider av byen. Fikk også sett det mindre bra. 

Kvelden før, bare timer før flyet våres skulle gå videre mot Ecuador og Galapagos øyene kom jeg på at tante rød skulle ha kommet og gått før den flyreisen. En test ble tatt, og vi fikk sjokk. Den var positiv. 

Vi dro likevel. Galapagos har vært på toppen av drømmereisemål i nesten ti år. Rundt et døgn senere var vi der. På drømmedestinasjonen min. Fortsatt i sjokk, valgte vi å fokusere på opplevelser og reisen. Vi fikk svømt med kjempeskilpadder og haier, snorklet med fargerike fisker i turkist hav og besteget en vulkan. Vi hadde ettermiddagslur i hengekøyer på stranden og omgikk dyrearter som kun eksisterer på disse øyene. Som Bluefooted boobie, en fugl med blå føtter. Og the marine iguana, noe som ser ut som en forhistorisk liten drage som svømmer i havet. Det manglet ikke på nye opplevelser. 

Svangerskapskvalmen kom krypende etter hvert, noe som gjorde alt enda mer realistisk. Tiden vår på Galapagos gikk mot slutten og barnefaren reiste hjem til California og min ferd mot fastlandet Ecuador startet. Planen min var at jeg skulle reise i Sør Amerika i tre måneder. Men etter noen netter i dårlig forfatning på et hostell i Quito, Ecuador endret planen seg fort og flybilletter hjem ble bestilt. Kun en ting ifølge planen ble fulgt.

SOS Barnebyer. Mine foreldre har vært faddere hos de i mange år, og endelig når jeg skulle til samme landet de har et fadderbarn, så fikk jeg besøkt barnet. Og samtidig møtt så mange utrolig snille og hyggelige mennesker. Det var en totimers kjøretur utenfor hovedstaden, og mens vi kjørte igjennom ecuadorisk landskap vitnet jeg til utrolig mye nydelig natur og fikk sett en annen side av landet. Anbefaler SOS Barnebyer på det sterkeste. De er åpen om alt, hvordan det går med barnet, forklarer angående familien, situasjonen, skolegang etc. De ansatte viste meg også rundt på kontoret i hovedstaden hvor alt skjer. 

Et par dager etter SOS Barnebyer startet ferden hjemover. Det tok to døgn. Det mest minnelsesverdige på den turen er de tusenvis av stjerneskudd gjennom natten over Atlanterhavet. Det var i midten av desember tjuesøtten, og det var meldt om ekstra mye stjerneskudd på grunn av meteorsvermen Geminidene. Det var utrolig vakkert. Og jeg pakket en pute og et teppe ved hodet så det utestengte lyset innenfra i flyet. Det ble helt mørkt. Der satt jeg, med våte kinn, tenkte på fremtiden, med frøet i magen og studerte tusenvis av stjerneskudd over havet. 

Fra siste roadtripen på Island. Dette er Goðafoss​. 

Seilbåttur med venner i solnedgang ikke langt fra Laguna Beach.

På vei tilbake etter å ha overnatten inni Grand Canyon.

Alcatraz i San Fransisco. 

Den berømte Golden Gate Bridge i San Fransisco.

MC tur til Valle de Guadalupe og Ensenada, Baja California i Mexico. 

Somewhere in Mexico.

Santa Cruz, Galapagos Islands.

Ser ned i litt av krateret på den største vulkanen på Isabela, Galapagos Islands.

Svømte med skilpadder nesten like store som oss. 

På toppen av vulkan på Isla Isabela, og ser ned mot Elizabeth Bay. Det er der de fleste pingvinene bor nå. 

En Bluefooted Boobie.

En Marine Iguana.

Utenfor rommet på Isla Isabela, Galapagos Islands.

Jeg håper jeg kan inspirere Leon til å se verden sammen med meg. Det er fortsatt så mye usett! 

Noe alle har, men i forskjellig grad. Egoisme. Det er ikke noe vi egentlig snakker om, men som mange himler med øynene for, det øyeblikket når noen prioriterer seg selv først. Det er både en god og dårlig ting.
La oss si det er et stort og et lite kakestykke og det er to personer som vil ha kake. Den første velger det største stykket, og den andre personen sitter igjen med det lille kakestykket. Men hva om den første personen ikke ville ha så mye kake, og velger det lille stykket. Er vedkommende fortsatt egoist da? Ja. For det tjener vedkommende selv om det er et lite stykke. 

Det er veldig tynn grense på hva som er greit og ikke innenfor gud vet hvor mange temaer og felt. Det er ren høflighet å spørre hva andre ønsker og så ta det derfra. Selvoppofrelse er viktig sammen med det å kunne sette seg selv litt først. Det er drømmer jeg har mest i tankene når jeg sier det. Vi alle har noe vi ønsker her i livet. Om det er å kjøpe seg hus, jobbe med hobbyen, bli rik eller reise i hele verden. Sistnevnte er min drøm. 

Men er man egoist når man følger drømmene sine? For det er jo ikke alltid at venner og familie har sett for seg alt du kom til og vil gjøre. Alle de små valgene vi tar, som enten er til vår egen eller andres fordel. Hva er riktig og hva er galt å gjøre? Men det er ok å tenke på seg selv. På samme måte som det er ok å tenke på andre før deg selv. Det må være en balanse. Selv om den grensen kan være litt blurry til tider. 

Mange tanker som svirrer, men er lite system på de. Er alle sommerfuglene i magen som har flydd opp i hodet og surrer rundt og roper Island hele tiden! haha! 

#torsdagstanker

Nå begynner jeg å kjenne på det at avreise nærmer seg. Og for en planlegger som meg, så går pulsen opp noen hakk når jeg ser hvor mye jeg både bør og vil gjøre før avreise. Men samtidig er jeg så utrolig glad for det også. Det beste jeg vet er å fylle dagene mine opp med ting, få gjennomført det og kjenne på følelsen av å ha hatt en effektiv dag. 

Tankene har svirret mye i det siste med alt fra hvilken forsikring jeg burde ha til hvilket mobilabonnement jeg skal bytte til. Jeg har storkost meg med mine kurs-mates og jeg har nytt solen og varmen som endelig har kommet til Bergen. Det har vært både topptur i fjellet og kaffe med venner. I dag blir det å reise hjem til bygda, før jeg drar på karneval lørdag og MC vårmønstring søndag. (gi en lyd om noen joiner på vårmønstringen.) 

There´s also a new blog coming soon for all my English readers, so hang in there!

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Bilde fra fjelltur 1 mai.
 

Siden jeg fikk vite det selv har jeg gledet meg til å si det! Det er fortsatt mye som må gjøres, for jobben er på Island! Så nå har jeg fått flybillett 19 mai, og begynner 20 mai i den nye jobben på et hotell i Höfn, som ligger sørøst på Island. Har ikke bestilt noe returbillett, men kommer tilbake til Norge igjen i oktober, siden det er en sesong jobb. 

Gleder meg masse til nye opplevelser og erfaringer! Og ikke minst å ha dere med på slep! Har nå også fått nytt redigeringsprogram på Mac´en, så nå skal det bli bra! 

Tatt på fjelltur i påsken 17.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Du tester meg atter igjen. Du var mye tilstede før i tiden. Men så er det som med katten, som får vann på føttene og piler avgårde, og jeg mister deg. Jeg er klar over samarbeidet ditt med andre familiemedlemmer, som tante Rød, Dårlig vær og For mye alkohol. Og at du har en tendens til å dra når de kommer. Men jeg hadde satt pris på litt støtte likevel. Hva skjedde egentlig? Du var sammen med meg så mye mer før. Men jo mer vann du fikk på beina dine, jo mer forsvant du og kusinen din Beherskelse og meg ble bedre kjent. Vi har øvd sammen mye mens du var borte, men det er deg jeg savner. 

Hvor var du når bilen som kjørte forbi splæsjet vann over meg, mens regnet høljet ned? Og hvor var du Tålmodighet, når den fremste bilen kjørte i 50 km/t i 70 sona? Det gikk heldigvis fint, selv om Beherskelse slet litt med å holde fingeren min tilbake. Hun klarte det da, men noen ganger sliter hun litt hun også. 
Men jeg vil gjerne takke deg for å være tilstede den gangen treåringen tømte tannkremtuben utover badet. Setter pris på det. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Kjære Tålmodighet. Du tester meg atter igjen. Kom gjerne tilbake snarest, så kan vi samarbeide, du jeg og Beherskelse. 

Vennlig hilsen

Rødtoppen

Er det noe som definitivt fanger oppmerksomheten min, så er det hvor forskjellige vi mennesker er, hvordan vi tenker og hva som gjør at vi gjør det vi gjør. Vi er flokkdyr, men liker også å være alene. 

For ikke så lenge siden hørte jeg noen si at de ikke kunne gå på konsert til favorittartisten sin, fordi det ikke var noen andre som kunne være med. Det er jo selvsagt veldig individuelt, men hvis favorittartisten min hadde hatt konsert, så ville jeg gått uansett. Jeg skjønner den biten at det er gøy å gjøre ting sammen, men jeg vil ikke la opplevelser gå meg hus forbi fordi jeg ikke kan gjøre det alene. Så hvis det er noe du virkelig vil, så gjør det. Det er mitt perspektiv på ting da. 

For alle vi mennesker er så forskjellige. Hva syns du? Hadde du gått på den konserten?

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Når jeg snakket om det å være et ja menneske sist jeg hadde #torsdagstanker , så mente jeg det! Og nå har en mulighet kommet! Jeg gleder meg til å kunne fortelle dere så snart jeg vet mer selv. Men det var happy day når jeg våknet i morges! Forandring fryder! Så da er det bare å embrace the opportunities som kommer din vei! Dagen har bare flydd avgårde mens regnet har pøst ned og fuglene synger. Endelig er det vår! 

Regner med de fleste er klar for helg nå, med bare en dag igjen. Men husk at vi lever i dag, akkurat nå. Tiden er noe vi aldri får igjen, og den kan ta slutt når som helst. Så gjør noe som gjør deg glad eller noen du er glad i glad. Gjør noe du har tenkt lenge på at du burde gjøre. Nyt øyeblikket her og nå. 

Vi snakkes snart! See ya!

Hvis en tenker over alle valgene vi tar her i livet – store og små – hvor mange av de sier du egentlig ja til? Alle valg vi tar har konsekvenser. Om du sier ja eller nei til en konsert, så har du knall tid eller ikke på den konserten, eller så ser du mest sannsynlig alle bildene etterpå om du ikke dro selv. 
Personlig er jeg glad jeg er ja menneske, selv om jeg kan si nei da jeg vet hvor grensen går for meg. Jeg har alltid vært glad i å få nye erfaringer, lære nye ting og se og oppleve nye steder. Og beste måten for å gjøre det er å si ja, flytte grensen til komfortsonen. 

Det er så utrolig mange muligheter i denne verden, man må bare åpne øynene for å se det. Sier du ja?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I det siste har tankene mine kvernet litt rundt. Og for å dekke mest mulig, så vil jeg bruke ordet respekt. Det er så utrolig mye, nesten litt for mye innenfor ett ord. Det å ha respekt for medmennesker, dyr og naturen. Respekt for andres tid. Respekt for kvinner (og menn) Da sikter jeg mest til hvordan så mange menn behandler kvinner i dag. Det er trist at det er færre og færre gentlemen. Hvis en mann holder oppe en dør så kvinnen kan gå først i dag, så blir en mer overrasket, positivt overrasket selvsagt. Fordi det er så få som gjør det fortsatt i dag. 

Respekt for andres tid. For tid er den ene tingen som ingen kan kjøpe. Det ene som ingen kan få igjen. Hvordan du bruker din egen tid er opp til deg selv. Bare så lenge ingen andre kaster bort din tid. Det er også mange andre tidoppslukende ting. Som bilkøer og telefoner. Men det er et annet kapittel. 

Respekt for medmennesker. Måten du behandler andre på og måten andre behandler deg på. Og her er det så mange ting menneskeheten har feilet stort på. Og da håper jeg vi bare lærer av våre feil. For håp, det er noe vi virkelig trenger. Sammen med tiltak i noen kategorier. Da sikter jeg mest til de som ikke har respekt for dyr og natur. (Mishandling av dyr, kaste søppel i naturen etc) Og så har vi alle løgnene mennesker forteller seg selv og ikke minst andre. Hvorfor lyver mennesker? Hva tjener man på det? Sannheten kommer ut før eller senere. Om det går 1 dag eller 10 år, så vil sannheten komme ut. 

Respekt for kvinner. Nå har jeg satt hovedfokuset på kvinner. Menn trenger like mye respekt fra kvinner. Men i dagens samfunn vil jeg tørre å påstå at kvinner blir sett mer på som et “objekt” enn hva en mann blir. Vel, noen vil kanskje kalle meg gammeldags (eller ikke), men jeg forventer å bli behandlet med respekt. Det innebærer i alt som blir sagt, vist og gjort. Jeg har svært liten tålmodighet til overs til de som ikke gjør det. 
Noen burde sette opp en utdanning for menn verden over i hvordan å behandle kvinner. Nei, jeg vil ikke ha gratis opphold i marokko i bytte mot sex. Nei, jeg har ingen glede av å få snap av penisen din. Har jeg brødre – nei, er jeg gift – nei. Men jeg er fortsatt en person med egne frie valg. Det betyr ikke at jeg skal bli med deg. “Fordi jeg som kvinne trenger en mann.” Og av alle ting. Et nei, er et nei. Det spiller ingen rolle om du spør på nytt hver andre time. 

Så hvorfor har det blitt sånn for så mange kvinner? Hvorfor blir vi fremstilt slik? Og hva er det vi må gjøre for å komme oss ut av denne objektiseringen? For vi er ikke bare et hull. 

Bare litt frustrasjon og masse tanker i ett. Respekt er noe jeg setter veldig høyt. Viser du ikke respekt til meg, så er ikke du noen jeg vil omgås med, snakke med eller bruke av min tid på. 

#TorsdagsTanker

Nå er vi hjemme igjen etter en flott tur på sørlandet! Og jeg begynte å tenke på hvor mye glede jeg får av å reise. Det er aldri en endelig destinasjon, bare pitstop underveis på selve reisen. Gleden med å reise ligger i blodet. Gleden av å få komt seg ut, sett nye steder, smake ny og lokal mat. Lære om kulturer, menneskene. Man kan se hvor like alle er, men likevel hvor forskjellige vi er. Når man returnerer til hjembasen*, så sitter en igjen med tusenvis av nye minner, historier og erfaringer. Du ser hvor godt du selv har det, spesielt hvis en drar til fattigere land. Men veldig ofte så ser en at de er lykkeligere enn de rike landene også.

Costa Rica er et av verdens lykkeligste land, selv om mange lever i skur i fjellsidene. De tar vare på hverandre. Her til lands har man alt man trenger og mer, men aldri før har så mange vært deprimerte og stressa. Mer ensomme. Det hjelper lite hvis du sitter i toppleiligheten din midt i byen, men du er ulykkelig. 

(Fortsetter under bildet)

Foto: Privat, Arenal Volcano i La Fortuna, Costa Rica 2016

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Derfor gjør jeg det jeg vil. Jeg jobber med drømmene mine så de blir til en virkelighet. Og jeg vil gjerne hjelpe andre til å gjøre det samme. Om det bare så er å inspirere. Til å sette i gang tankeprosessen til “hva er det jeg vil?” 
Man trenger ikke så mye ting, det vi trenger er opplevelser. For når du er 80 år og sitter på gamlehjemmet, så husker du ikke alle tingene dine, men alle de awesome opplevelsene og historiene.

Så ja, reise for meg er en evig drøm. Gå den ekstra fjelltoppen for å se enda litt mer utsikt. Stoppe opp for å se på den nydelige solnedgangen. Ta lokalbussen over kaldere fjell i et ellers tropisk land. Oppleve en storm av blinkende lyn på himmelen foran deg. Mingle med mennesker som du ikke en gang snakker samme språk som. Kjenne ydmykelsen for naturen, gleden sammen med fremmede og spenningen når du prøver ny mat. 

(Fortsetter under bildet)

Foto: Privat, La Fortuna, Costa Rica 2016

For meg er det å reise. Det å oppleve. Det å kunne ha frihet til å leve livet mitt. Det betyr alt for meg. Så jeg velger å være lykkelig. Gjøre noe med mine drømmer. Gjøre endringer som trengs. Men gjør du det?

*Der du bor

#Torsdagstanker