En ting som ofte er tabu i samfunnet er om en har det bra eller ikke. Opp og nedturer er noe alle har, men om noen spør deg hvordan det går, så svarer en at det går bra. Og personlig syns jeg det er litt trist at det er sånn. Alle kan ikke være glad alltid. Men det jeg egentlig vil si er at når en først er nedfor, så er det diverse ting en kan gjøre for å kanskje komme i bedre humør. Så her er en liten liste over ting som kanskje kan hjelpe.

♦ Når du er glad og alt føles topp, sett deg ned og skriv hva som gjør deg glad og hva du setter pris på at du har i livet ditt. Så kan du finne det frem igjen når livet føles litt dritt, det kan lyse opp dagen litt mer.

♦ Skriv ut eller skriv ned quotes eller bilder som gjør deg glad, og motiverer deg, og heng det et sted du ser det. Jeg har forskjellige quotes og bilder hengende ved senga så har jeg et ekstra smil om munnen når jeg skal legge meg til å sove. 

Annonsørinnhold

Trendy jakker: Disse får frem vårfølelsen

♦ Hvis det er mye stress, og du har mye å tenke på kan det være lurt å ha med en liten notatbok med seg (overalt igrunn). Stress kan gjøre at en føler seg nedfor etter hvert, at en ikke har tid til å kanskje gjøre det du egentlig vil. Noen ganger er det fint å få ting av hjertet.

♦ Mange sliter også med selvfølelsen, lavt selvbilde. En god øvelse er å øve i speilet, plukke ut en ting som en er fornøyd med seg selv med. Feks. “I dag er jeg fornøyd med øynene mine, jeg har fine øyne” Eller ” I dag er jeg veldig fornøyd med rumpa.” Hvis det ikke er noe du er fornøyd med, si likevel høyt til deg selv at du er fin. Over tid vil det hjelpe. På samme måte at hvis en sier til seg selv at en er stygg, så vil en til slutt tro på det også.

♦ Aktivitet! Å bevege kroppen er alfa omega. Om en går en tur daglig, trener styrke eller kanskje en frisk tur på fjellet. 

♦ Snakk med noen. Om det er venninne/venn, foreldre eller lærere. Noen ganger trenger en bare å få det ut. 

♦ Gjør noe du aldri har gjort før. Når var sist gang du gjorde noe for første gang? Har du tegnet en egen tegneserie før, hoppet i fallskjerm eller kanskje det er et sted i verden du vil gjerne besøke (tusenfryd, irland osv) Det er så mange alternativer på bordet at en nesten ikke vet hva en vil. 

Bare husk at det er helt ok at du ikke har det bra alltid, så lenge man ikke graver seg ned og blir liggende nede. En må aldri gi opp, reis deg opp og fortsett. 

Har du noen flere tips til hva som kan hjelpe? 

Bildet hentet fra pinterest

Når var sist gang du satt deg ned, tok et pust i bakken og tenkte på hvor du er i livet. Er du der du vil være? Har du hatt noe fremgang det siste året? Eller er du på akkurat samme sted, uten å vite hva du egentlig vil videre? Dagene er slukt, og vært det samme hele veien. Hva er din drøm? For drømmene våre endrer seg hele tiden, men vi burde gjøre noe med de likevel. Ikke bare sitte der og tenke at du skal gjøre det når du pensjonerer deg.

Når var sist gang du gjorde noe for første gang?

Kanskje du husker en reise som var så himla artig, du fant på så mye nytt og opplevde nye ting. Kanskje du husker din første dag på ny skole eller universitet. Kanskje det er noe du har prøvd på lenge, men endelig så klarte du det. (løse rubikskube, hoppe i strikk, spørre den du er forelska i ut, få en ny venn osv.) Kanskje du husker første gang du var på telttur? Eller første gang du fikk en fisk på kroken? 

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på turfavoritter

Hva er det du egentlig vil? Følger du egentlig dine drømmer? Eller bare går dagene, mens du tenker på hva du skulle ønske du kunne gjort, men som du egentlig ikke tørr gjøre?

«Den beste dagen i livet ditt er den hvor du bestemmer deg for at livet ditt er ditt eget. Ingen unnskyldninger eller bortforklaringer. Ingen å lene seg på, stole på, eller klandre. Gaven er din ? det er en fantastisk reise ? og du alene er ansvarlig for kvaliteten på det. Dette er dagen livet virkelig begynner. »

Bob Moawad

Kan du huske det?

Jeg har alltid en liste over ting jeg trenger og ønsker. Og forventer aldri å få noenting. Eller en klem og gratulerer med dagen på bursdagen er jo fint. Men ellers er jeg veldig enkel av meg. Glede og gode minner betyr mer for meg. 

– Bok med quotes

– Bok Mahatma Gandhi – Elsket og hatet (Link)

– Denne boken med reisemanual, informasjon og quotes  (Link)

– Litium-ion BLS-50 batteri til olympus kamera. (trenger et ekstra batteri.)  (Link)

– Trådløs fjernutløser til Olympus E PL-6  (Link)

– Ekstern batterilader til å lade mobilen på reise (Link)

– Denne ranssikre vesken. I brun eller grønn. (Link) 

– Denne eksterne harddisken  (Link)

– Dette undervanshuset til min olympus E-PL6 (PT-EP10)  (Link)

Photo//priv

Hvorfor er så mange like? Hva gjør at vi ser noen og tenker, sånn vil jeg bli? Skal innrømme at jeg er der selv innenfor noen kategorier, og holder vel kanskje fortsatt på å finne min egen stil og look. Vi er alle unike, men likevel kopierer vi hverandre utrolig mye. Hver dag. Vi ser bilder, filmer, leser blogger og massevis av magasiner som viser oss hva vi må gjøre for å få idealkroppen, idealstilen, følge moten som er her og nå. Hva vi må kjøpe for at vi skal bli lykkelige. 

Men sannheten er jo at lykken kan vi kun finne i oss selv. Greit, penger kan kjøpe noe som gjør deg glad et lite øyeblikk, kortvarig glede. Men lykken er så mye større enn det. I hele dag har jeg hatt setningen “be yourself” på hjernen. Men hvordan er man egentlig seg selv. Hvordan er du du? Hva gjør at du skiller deg ut fra alle andre? Hva er det som gjør at du er unik, når “alle” følger moten. Det står overalt hvordan du kan trene, spise og hvordan kle seg bra. Det står hva du kan kjøpe for å bli bedre, være mer stilig, classy. 

Lenge har jeg syns at bohemian stilen er utrolig stilig, og har virkelig falt for den. Men liker også den klassiske looken med dressjakke og pent kledd. Så er litt mix i min garderobe. Ble veldig glad så fort jeg skjønte at 70 tallet og boho stilen kommer inn for fullt. Men likevel, så er jeg til tider litt minimalistisk. Splittet smak? Det kan du godt si! Men det at jeg er splittet i smak på så mange felt, er noe som gjør meg meg. Selv om jeg skal ærlig innrømme at jeg enda ikke helt har funnet ut denne singel greia. Det er første gang på syv år jeg har vært singel så lenge som nå. (og lenger skal det bli!!) For verden, her kommer jeg!

photo//priv
 

På en måte så er ting så rart nå. Plutselig så føler jeg at jeg har så mye meninger om alt, men holder meg god for å si noen egentlig. Unnatt til Espen. Han får høre de hvis han spør eller vi snakker om temaet. Men nå tar det slutt. For ut må de en eller annen gang. Det at jeg tenker for mye er jo egentlig ikke noe nytt, det vet vertfall venner og familie. Spesielt på kveldene når det er leggetid. Så ruller det så mange tanker i hodet at det har blitt en regel å ha skriveblokk og penn ved sengekanten så jeg kan skrive på noe annet enn mobilen. Mobilen er til for å få deg våken på morraen, ikke på kvelden. Så det har blitt min løsning.

Hvordan er det folk egentlig fikser det? Er alle så trøtte hver kveld at de bare stuper til sengs og sovner før hodet har truffet puten? For det skjer en gang i blant hos meg. Men til og med etter mange timers våkenhet, arbeid, trening og lesing så ender jeg opp med å tenke “oi, det må jeg huske å gjøre i morgen.” eller “lurer på hvordan folk lærer hunden sin opp til å gå høyre/venstre.” Det værste er at jeg ikke har hund en gang, men to marsvin. Så setter kanskje alle seg ned og bare mediterer ut og bort alle tankene sine, eller klarer folk å tenke de ferdig? Jeg tror til og med at jeg ikke er ferdig å tenke etter jeg har sovnet, siden jeg drømmer så himla mye hver natt. 

Akkurat nå går alle tankene mine mot hva som egentlig har skjedd her i Farsund, hva vi har gjort og lært. At vi faktisk skal pakke og flytte neste uke. Og mer detaljer som hva jeg skal begynne å pakke ned, hvor jeg skal i det hele begynne. Hvordan vi skal romstrere alle tingene våre i den nye leiligheten.
Utdanning er også noe som tar stor plass i dette lille hodet. Hva vil jeg bli? Det er jo hovedgreien man bør vite når man er enogtyve år. Jeg vet hva jeg liker å gjøre såklart, men hvordan kan en tjene penger på det. Det er ikke få ganger jeg har sittet og tittet på universiteter og sett hva de har å tilby, hva jeg kunne tenke å studere. Alle tenker med en gang, inkludert meg selv, at en bør ha noe igjen for det etterpå, kunne få en jobb av det. Men igjen, så vil en jo være lykkelig, at det er noe en faktisk vil jobbe med, ikke en backupplan fordi det jeg egentlig vil tjener man ikke nok penger til å leve på. 

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Så til den store avsløringen! Jeg har da funnet en skole jeg virkelig kunne tenke å gå på. Det er en folkehøyskole med hundekjøring linje og mange bra valgfag. Så håper virkelig at jeg får oppfyllt det ønsket. Og jeg har verdens beste forlovede som støtter meg fullt ut på min drøm. Og da gjelder det jo bare å få spart opp nok penger, som det alltid kommer tilbake til. Jeg vil mye heller ha et år med noe jeg vet jeg elsker, enn å ta et random universitetsfag som jeg ikke er helt sikker på at jeg faktisk vil. Akkurat det synes jeg er litt trist. For i dagens samfunn så blir en rangert veldig etter hvor mye penger du tjener, hvor mye penger du har og hvor godt du kler deg. Det går ikke så mye i “åh, du er lykkelig i jobben din, så bra da” Og faktisk tenke at vedkommende er suksessfull på grunn av det i stedet for hvor mye penger vedkommende tjener. Jeg forventer ikke i det hele tatt at alle er enig med meg. Men ting hadde vært så fint om vi kunne gjort det vi elsker, kunne levd av det uten å leve på kanten til fattigdom såklart og vært lykkelig, at det er det som telles. 

Hva mener du om utdanning og penger? Føler du også at det er typisk rangering etter økonomi i dagens samfunn?

Meg og hunden min Honny som døde 05.10.10 og litt av søskenet hennes som også er i hundehimmelen. Jeg valgte dette bildet fordi jeg elsker hunder, og var veldig glad i Honny og alle de andre hundene vi hadde, som var starten på mitt liv med hunder. Hele grunnen til at jeg vil gå på den folkehøyskolen.