Nå stiller jeg deg et stort spørsmål. Hva er egentlig døden og hva er egentlig livet? Mange av oss kommer til et punkt i livet hvor vi stiller oss eksistensielle spørsmål om hvorfor vi er her, og hva er meningen med at vi er her. Hvor mye tid har vi her? Det er så mye i denne verden vi ikke forstår eller har kunnskap. Som ligger forbi og utenfor våres bevissthet. Vi har vår egen tro, og det er noe av det som gjør det hele så interessant.
Jeg tror ikke på noe spesiell religion, men jeg kjenner mange som gjør det. Noen mer enn andre. Og uansett hva man tror på, så er det ingen her som sitter med alle svarene. Eneste vi kan, er å bruke den ukjente tiden vi har foran oss på best mulig måte. Ikke vet vi hvor lang tid vi har heller.
Jeg tror at det er en mening med alt, hver minste lille detalj betyr noe. Jeg tror at det er noe hver og en av oss mennesker skal lære. En måte for oss å utvikle oss på. Det som mange kaller for flaks eller uflaks, blir en glede eller en lærepenge. “Ting er som det er og blir som det blir” for å sitere Allan i Hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant.
(fortsetter under bildet) Foto: Privat, Samnanger, Norge
Døden, livet og alt det der dekker så mange felter. Og ikke minst spørsmålet om religion. Men det er fint å kunne sette seg ned og bare tenke litt av og til. På små og store gleder. På alle lærepengene du har fått. Og hvis du ikke lærte av det, så skjer det bare igjen helt til du har lært det. Ser det spesielt når det kommer til enkelte mennesker og kjærlighetsforhold. Ny kjæreste, men samme type menneske. En må bare ta innover seg “forandring fryder” og faktisk gjøre noe med livet ditt så det blir en forandring. Begynn med det små sier jeg bare. Istedet for å drikke cola, drikk vann. Gå en tur på 10 minutter om det så er, du slår uansett de som sitter i sofaen og ikke gjør noe for å endre seg. Eller begynn på den drømmen du har hatt i alle år, men ikke gjort noe med.
Det ble litt mer tanker her enn først planlagt, men noen ganger så bare renner det ut når man først åpner slusene.
Du står og ser utover en nydelig solnedgang. Himmelen lyser opp i alle farger som et stort maleri. Første tanken som slår deg – dette må jeg ta bilde av. Du sender bilde til venner på snapchat, du tar bilde så du kan vise alle på facebook hvor nydelig utsikt du har akkurat nå. Før du senere poster det på instagram i håp om å få mest mulig likes og kommentarer.
Men hva skjedde egentlig med det øyeblikket der og da. Sola gikk ned, og du satt fortsatt og kikket på telefonen din. Ikke sett opp den muren mellom deg og verden. Mobil, kamera, ipad – teknologi. For det er desverre blitt en norm i dagens samfunn å vise alle andre hvor fint du har det. Og med dagens teknologi kan vi presse det opp i ansiktet på hvem som helst. For jeg regner med at når du bladde igjennom newsfeeden din, og så alle de flotte bildene fra Cancun, Mexico. Palmetrær, solskinn og vakre strender. Flotte mennesker som ser ut til å ha de mest perfekte proporsjonene og perfekt lagt sminke for en kveld på byen. Så glemte du deg litt bort hvor du er i verden. Bare for et øyeblikk.
Det du ikke vet er at i det øyeblikket mister du noe for deg selv. Et øyeblikk i ditt eget liv. Du drømmer deg bort, uten å leve i virkeligheten. Så gjør deg selv en tjeneste. Legg ned telefonen, eller kameraet eller ipaden. Se opp, gå ut. Pust inn frisk luft. Og nyt øyeblikket helt for deg selv.
Foto: Privat, Thousand Steps Beach, California ,Oktober 2016
Ensomhet er nok noe mange kjenner på. Spesielt i ferier og høytider. I dag er man avhengig av bekreftelse, om det kommer igjennom samtale eller likes/kommentarer på sosiale medier, så er det likevel der. Vi mennesker er flokkdyr, og trives godt sammen med andre. Men likevel, så er det deilig å være alene. Personlig har jeg ikke hatt så mye erfaring med ensomhet. Men jeg har snakket med flere som har sagt at etter det ble slutt mellom de og den andre halvdelen deres, så følte de seg ensom.
Etter at det ble slutt for et år siden begynte jeg heller å tenke på hva jeg vil gjøre. Tenk på alle tingene jeg kan bestemme helt selv uten å spørre den andre halvdelen. Derfor er det også helt fantastisk å reise alene. For du trenger ikke spørre hva den andre vil gjøre. Du bare gjør akkurat hva som passer deg best. Noe jeg har lært, og heldigvis lærte veldig kjapt, er at alt handler om mindset og måten du tenker på. Hva du fokuserer på. Det er ikke hva som skjer med deg, men hvordan du reagerer på det.
De sier at du må kunne elske deg selv, før du kan elske noen andre. At du må kunne trives i eget selskap før du virkelig kan trives i selskapet av andre. Men hvem vet, vi alle er forskjellige. Men jeg syns man skal følge sine egne drømmer og tenke på hva du vil, om en er i forhold eller ikke. Ikke gjør deg avhengig av et annet menneske. Selv om du elsker noe over alt på jord, og ikke vil miste de, så er det viktig å stå på egne ben.
Så kanskje 2017 er året for deg. Der du tenker på hva du ønsker. Hva som er dine drømmer. Er man i forhold er kommunikasjon viktig så klart, men det er også respekt for den andres drømmer. Det er en liten tankevekker over hvor mange som er avhengig av en annen person. Følelsesmessig eller materialistisk.
Året 2016 har definitivt hatt mange større forandringer for min del. Det har vært både opp og nedturer og jeg har lært så utrolig mye, og vokst på det. Tiden før vi entrer ett nytt år er ofte en tid vi tenker tilbake på alt som har skjedd, og hvor langt vi har komt. Nå entrer vi øyeblikk enda ett nytt år – 2017. Og jeg har oppsummert hvordan 2016 har vært.
Nyttårssaften til 2016.
Var min forlovede og jeg hjemme hos mine foreldre på vestlandet og feiret. Vi hadde stjerneskudd og champagne og koste oss aldeles mye. Både tiden før og etter nyttårssaften hadde vi nydelig vær, flotte fjellturer og slappet av med ferie og familie.
Rundt 10-15 dager senere ble det slutt mellom min forlovede og meg. Dette er en av de større nedturene og jeg fikk kjenne på kjærlighetssorg. Følelsen av å ha mange drømmer og planer sammen, til at alt jeg så var svart tomhet. (dette er noe jeg tror mange erfarer, men som ikke så mange snakker om.) Jeg endte opp med å google meg frem til de forskjellige stadiene med kjærlighetssorg med tårer i øynene og ble mer bevisst på hvor jeg var og hva jeg kunne gjøre mentalt for å komme fortere over det. Med god hjelp fra min ex.
Vi bodde sammen fra januar til starten av juli sammen som venner. Vi er fortsatt gode venner i dag. Det er ingen av oss som har gjort noe galt, og vi har alltid respektert og vært 100% ærlig med hverandre både før og etter bruddet. Etter en liten stund begynte det å klarne mer opp for min del og jeg startet helt på nytt med “hva vil jeg?” Og jeg fikk kontakt med en skole, så jeg skulle på skole til Costa Rica. Og i mellomtiden vi bodde sammen, hadde vi også mange flotte motosykkel turer.
Skole i Costa Rica
Da jeg endelig hadde bestemt meg for å dra, så satt jeg og kikket på flybilletter og fikk ordnet med vaksiner, vitnemål og alt som måtte klargjøres før avreise i september. Første skoledag skulle være 19 september. Men det gikk ikke som planlagt. Etter nye regjeringen kom har det komt nye regler og det ble masse styr. Flybillettene var allerede bestilt og vaksiner tatt. Så da det ble avlyst så ble det til en backpacking tur i stedet.
Tiden i mellom
Mellom Juli og september før jeg dro bodde jeg hjemme hos foreldrene mine. Med kun oppsparte midler og ingen jobb i det tidsrommet så var det starten på å leve litt trangere. Jeg satt og gjorde research hver dag og startet med å lage en noelunde reiseplan. Finne ut hva jeg kunne pakke og hvor jeg kunne sove. Jeg la inn California i reiseplanen min og fikk ordnet med ESTA søknaden. Dagene bestod fort av å stå opp, spise frokost, ut på tur i fjell og elelr skog. Ta masse bilder. Komme inn, lese og jobbe med research, middag, mer research, en film på kvelden og så seng. Og det var veldig deilig å kunne legge opp sin egen hverdag. Ikke minst kjenne reisebugen i magen full av glede og klar til å dra!
16 september
Endelig var dagen der. Avgårde dro jeg med 2 dagers reisevei før jeg ankom Costa Rica 18 september. Jeg hadde en fantastisk 2 ukers tur hvor jeg bestemte alt selv (siden jeg dro alene) og tok hver dag som de kom. Siden jeg hadde gjort research på forhånd, så hadde jeg masse gode hosteller å velge mellom, men jeg bestilte kun de to første nettene før jeg dro fra Norge. Resten bestilte jeg dagen før mens jeg var der nede. Og slik ble også hele reiseruten min forandret mens jeg var der. Man møter så himla mange hyggelige mennesker, og mange ga meg tips til gode steder å spise og til steder å se. Det er og fantastisk å møte andre mennesker som er like glade i å reise som meg.
2 oktober
Dette er dagen jeg satt meg på flyet mot California. Jeg landet i Los Angeles sent på kvelden og ble hentet av Darren. Darren er en fantastisk fyr. Og det kommer til å høres helt sprøtt ut, men vi møttes første gang da han fløy helt fra California og til Houston hvor jeg hadde en mellomlanding på vei til Costa Rica 17 september. Han hentet meg i LA, og vi kjørte hjem til hvor han bor i San Clemente hvor jeg bodde hos han i mitt opphold i California. Vi hadde flotte reiser rundtom til både Pismo Beach, Big Sur, Redwoods, San Diego, vi var på konsert og vi hoppet i fallskjerm. Og jeg forstår nå hvorfor så mange er glad i California. Det er så utrolig flott der!
19 oktober
Satte jeg meg på flyet hjem igjen. Uten å egentlig ville dra hjem igjen og avslutte eventyret. Den 20 oktober landet flyet og jetlag viste seg for første gang. Jeg sov i 14 timer og det første jeg gjorde når jeg stod opp var å sjekke nye flybilletter. Jeg tok også beslutnigen med å endre på noe i livet mitt hvor jeg vil ha mer frihet til å utforske verden, men også kunne jobbe. Så jeg startet med å kunne starte opp for meg selv. Som en online entrepreneur da.
Desember
Trangen til å reise er ikke blitt mindre. Og det er en stor motivasjon til å jobbe hver eneste dag med å komme i gang som online entrepreneur. Jeg føler jeg har lært mer på den tiden siden jeg startet enn hva jeg lærte på tiden min i skolen. Og jeg har definitivt lært mer nyttige ting. Det går opp for meg hvor fort dette året har gått.
To dager før julaften fikk familien mi beskjeden vi ikke hadde forestilt oss skulle komme. Kommunen privatiserte den 1 kilometer lange veien opp til hit vi bor. Kommunen hadde det oppe som en sak i fjor for å privatisere, og vi kjempet alt vi kunne for at det ikke skulle bli det. For det betyr at vi må flytte, uten valg. Denne gangen så fikk den ene naboen vi har en telefon fra lokalavisa om hva de syns om at veien er oppe for å bli privatisert igjen. Og da kunne avisa fortelle at kommunen skulle ha møte i januar angående det. 22 desember, skulle vise seg å bli dagen vi fikk vite, helt tilfeldig at kommunen allerede hadde privatisert veien 15 desember. Uten å så mye som ta en telefon, sende mail eller noe til oss som blir berørt. Så desverre så ender året 2016 med viten om at vi må så snart som mulig begynne å rydde i tingene og gjøre oss klar til flytting.
Ellers så fikk jeg også jobb i den lokale blomsterbutikken DeKorina i desember, og det skal bli godt å endelig få min første lønning igjen etter et halvt år uten inntekter. Og jeg føler jeg har vært utrolig heldig som har fått en så flott sjef og hyggelige kollegaer hvor vi kan være kreative sammen på jobb. Bare synd jeg får en veldig mye lengre reisevei nå siden vi må flytte.
Jeg ser for meg at 2017 blir et år med enda flere forandringer, så det blir spennende å se hva vi har i vente!
Hvis det er noe du vil endre på, gjør det med en gang. Ikke vent til første januar, ikke vent til en bestemt dato med å begynne. Begynn her og nå. Det er alt for mange som tenker at de må huske å ha det med i nyttårsforsettet. Så går det 1-3 mnd ut i nyåret før de gir opp. Og er uten mer futt. Så lager man neste års nyttårsforsett som inneholder akkurat det samme.
Sett mål i stedet. Prøv å forbedre deg selv hvert år. Det hjelper å notere ned ting du gjør, ha en journal. Så ser man hvor langt man har kommet med målene sine. Man skal ikke henge seg fast ved fortiden, men det er viktig å se tilbake på hvor langt man har kommet.
Jeg har ikke nyttårsforsett. Jeg har mål. Både uker, måneder og år. Jeg skriver ned drømmene mine og jobber med de hver dag for å komme litt lenger. Selv om det tar tid, så er det mye bedre enn å aldri begynne. Det er så fort gjort å tenke at “nei det ordner jeg i fremtiden”. For da skjer det ikke. Finn ut hva som må til for å oppfylle drømmene dine. Fokuser på en eller to drømmer. Gjør research og skriv ned det som må gjøres for å nå målet ditt. Så deler du det opp til månedsmål og ukesmål. Er du veldig engasjert kan du også lage dagsgjøremål.
Noe som er veldig viktig for meg, og som alltid har vært viktig for meg er respekt. Holdningen til andre mennesker rundt deg. At du ser på andre som dine likemenn eller setter de høyere enn deg selv. At du respekterer andre som de er. Uansett hvem de liker, hva de sier eller hvor de er fra. Det at du aksepterer hvordan andre er, og at du viser det gjennom ord og handlinger.
Hvis noen oppfører seg respektløst ovenfor andre mennesker eller meg selv, havner de veldig kjapt på liste over mennesker jeg ikke liker å være rundt. Alle skal kunne være seg selv uten frykt for at noen slenger med leppa eller ler av en. Som oftest så er det også slik at hvis en viser respekt mot andre, så viser også de til deg (selv om det også finnes unntak).
Du oppnår ikke respekt ved å gjøre andre redd for deg. Da går en mer i selvforsvar eller går med frykt.
Ærlighet. Du oppnår lite eller ingenting ved å være uærlig, og så fort man oppdager at du lyver for folk, så mister du andres respekt for deg.
Handlinger. Ting som noen folk går igjennom eller valg som de tar. For eksempel veteraner, frivillige hjelpearbeidere/sykepleiere/leger som drar til krigsområder.
Valg. Noen ganger må en ta tunge valg. Og selv om en ikke alltid er enig i avgjørelsene som blir tatt, så må en respektere personen som tar de og avgjørelsen i seg selv. Selv om det kan være vanskelig.
Noe jeg har lagt merke til, er at personer med en tittel eller stilling oppnår raskere mer respekt enn en helt vanlig hverdagsperson. For eksempel politi, militære, folk i høye stillinger og rike folk. (Personlig merker jeg stor forskjell i hvordan folk ser på meg nå kontra når jeg hadde militæruniformen på.)
Vis at du ser andre. Si hei, spør hvordan det går, gi et nikk eller et smil. Det å overse andre viser ikke respekt.
Selvrespekt. Sett grenser, vit hva du står for, ikke aksepter hvis folk behandler deg respektløst.
Det du gir, det får du tilbake. I dag ser jeg så mange mennesker som er grusomme mot andre, og så mange mennesker som gjør alt de kan for å hjelpe hverandre. Hvis alle hadde vært gode mot hverandre så hadde verden vært et bedre sted. Mye startet med indiske filosofer, religioner og troen på gjenfødelse. At karma, det å handle godt mot andre mennesker så du selv får det bedre i ditt neste liv.
Det varierer veldig fra person til person om man tror på karma eller ikke. Men det å være snill mot medmennesker skulle vært en selvfølge. Når du er god mot andre, så får du det bedre med deg selv også. Og nå i juletider blir mange mye mer generøse og snille med hverandre. Men hva med resten av året? Skal vi være egoister i elleve måneder og så veie det opp med å være god i en måned?
Det å få det bedre med seg selv kommer også innenfra. Det sitter mentalt. I denne materialistiske verden føler vi at vi trenger masse ting for å bli lykkelig, når alt vi egentlig trenger er å sette oss ned og begynne å endre på tankegangen vår.
Dette sitatet om livet liker jeg veldig godt.
?Forget about your life situation and pay attention to your life. Your life situation exists in time. Your life is now. Your life situation is mind-stuff. Your life is real.? – Eckhart Tolle.
En ting at jeg vil leve livet mitt til det fulle, oppfylle alle drømmene mine (det er jo det de er til for). Men også at andre skal kunne oppfylle sine drømmer, og leve det livet de ønsker. Jeg blir inspirert av å kunne inspirere andre.
Så jeg utfordrer deg til å tenke over tenkemåten din, hvordan du reagerer på ting. Er det utsolgt for den tingen du så gjerne ville ha, så ble du i litt dårlig humør? Kanskje det var meningen at du ikke skulle ha det akkurat nå. Kanskje du ikke egentlig trenger det. Selv om det ikke føles slik der og da. Det sitter i huet. Troen på at du må kjøpe det du vil ha for å bli lykkelig. Hva med alt det du har fra før? Hvor lenge var du lykkelig etter du kjøpte det?
Hvis du vil få automatisk oppdatering i facebook newsfeeden din når jeg poster kan du like siden min på Facebook her.
I dag så føles neste reise så himla langt unna. Det er torsdag åttende desember og vi er godt inni en varm/kald vinter. Dagene er så korte, så hvis du blunker for lenge så går du glipp av dagslyset.
Jeg vet at neste reise kommer. Jeg vil bare vite når. Jeg vet at jeg skal ut på nye eventyr, jeg vil bare vite når. Jeg elsker å vite. Jeg elsker å ha en reise å se frem til. Akkurat nå har jeg så mange drømmer på gang at det er vanskelig å kutte de ned til å vite hvor jeg skal begynne å fokusere. Selv om det er deilig å ha fulle dager, så er det deilig å kunne slappe av og kjenne på lav puls også.
Jeg gleder meg til å kunne se solen igjen. Lukke øynene og drømme meg bort, late som det er solen i California som skinner og brenner huden min litt. Den dagen kommer igjen. Jeg vet bare ikke når.
I mellomtiden er det bare å slappe av , jobbe, stå på, gjøre sitt beste hver dag og gjøre det man kan for å nyte livet. Man har et mål å nå, men det er viktig å ikke bli blind på veien dit. Veien til målet er like viktig som målet i seg selv.
Her er to musikerer som bor i California. De senker definitivt pulsen min og får meg til å drømme meg litt bort. En dag skal jeg se de live. Jeg vet bare ikke når.
En ting jeg har lagt merke til blant mennsker, også meg selv. Er at vi snakker om det vi skal gjøre i fremtiden. Etter at jeg bestemte meg for å prøve å komme i gang selv som online entreprenør (babysteps fortsatt i denne korridoren), så har jeg møtt så mange inspirende andre entreprenører. Ikke minst har jeg en fantastisk mentor, som deler så masse inspirasjon og tips.
Noe av det jeg har lært mest, er faktisk min egen tankegang, det å være bevisst på måten jeg tenker på. Jeg har alltid fokusert på positive ting, men likevel, så er det alltids noe å lære. Og det er å ha et fastsatt mål. Vi mennesker har drømmer, ting vi vil gjøre i livet. “Jeg vil hoppe i fallskjerm” Og ti år senere, så har du fortsatt ikke hoppet. “Jeg vil bli rik”, men du vet ikke hvor mye penger du faktisk vil ha. Sett deg et mål, og det må være spesifikt. Det hjelper mye.
Finn ut hvor mye du vil tjene. “Jeg skal ha tretti tusen på konto innen første juni! Det er spesifikt. Jeg skal hoppe i fallskjerm innen første august”. Skriv det på en lapp og legg det på nattbordet. Så blir du påminnet hver morgen om at du har et mål. Og det er mye mer sannsynlig at det blir oppfyllt enn hvis du tenker på at det skal skje i fremtiden. For fremtiden kommer hele tiden. Sekundene går, og blir til et nå. Og det er nå du bør gjøre noe med drømmene dine slik at de blir til handlinger og minner.
I det siste har det vært en del som har lurt på hva jeg gjør på for tiden. Og svaret kan være ingenting og mye. Jeg prøver å være aktiv hver dag, og fylle dagene mine. Noe jeg klarer nokså bra. Etter at jeg kom hjem fra reisen for snart en måned siden har det vært en jobbsøkings prosess. Men denne gangen vil jeg gjerne ha en ny vri. Selvsagt hvis jeg får napp på en vanlig jobb så sier jeg ja takk! Men min drøm er å kunne reise så mye så mulig.
Mulighetene i dagens samfunn er så mange. Jeg hører stadig vekk om folk som har en jobb man aldri trodde eksisterte en gang. Jeg tenker nå å utnytte internett for alt det er verdt. Hvis det lar seg gjøre, å starte min egen business og være min egen sjef, så foretrekker jeg den friheten. Jeg ser tankegangen til så mange mennesker går rundt det at “det er bare noe andre klarer.” Men det er hardt arbeid og man må legge sjela si i det. Være dedikert. Jeg skal ikke gå innpå så mye om hva det er akkurat nå, siden alt fortsatt er i tidlig stadie. Men om det er noe du lurer på, så er det bare å spørre.
Drømmer er til for å oppfylles. Tiden går hele tiden, og er noe som du aldri får tilbake, så bruk tiden for alt det er verdt. Så istedet for å sitte på ræva og ønske seg ting er det bedre å reise seg opp og gjøre noe med det! Kom deg ut av komfortsona, gjør noe nytt, dra til et nytt sted eller smak nye matretter. Er det en fjelltur du vil gå på, så gå den. Tiden går om du vil bruke den eller ikke. Så hvorfor ikke gjøre akkurat det du vil?
