I dag så føles neste reise så himla langt unna. Det er torsdag åttende desember og vi er godt inni en varm/kald vinter. Dagene er så korte, så hvis du blunker for lenge så går du glipp av dagslyset.
Jeg vet at neste reise kommer. Jeg vil bare vite når. Jeg vet at jeg skal ut på nye eventyr, jeg vil bare vite når. Jeg elsker å vite. Jeg elsker å ha en reise å se frem til. Akkurat nå har jeg så mange drømmer på gang at det er vanskelig å kutte de ned til å vite hvor jeg skal begynne å fokusere. Selv om det er deilig å ha fulle dager, så er det deilig å kunne slappe av og kjenne på lav puls også.
Jeg gleder meg til å kunne se solen igjen. Lukke øynene og drømme meg bort, late som det er solen i California som skinner og brenner huden min litt. Den dagen kommer igjen. Jeg vet bare ikke når.
I mellomtiden er det bare å slappe av , jobbe, stå på, gjøre sitt beste hver dag og gjøre det man kan for å nyte livet. Man har et mål å nå, men det er viktig å ikke bli blind på veien dit. Veien til målet er like viktig som målet i seg selv.
Her er to musikerer som bor i California. De senker definitivt pulsen min og får meg til å drømme meg litt bort. En dag skal jeg se de live. Jeg vet bare ikke når.
Wheeland Brothers
Så utrolig herlig! 🙂