Mandag 17 oktober kom fort, og det var dagen vi skulle hoppe i fallskjerm. Vi stod opp tidlig for å dra tilbake til San Diego hvor vi skulle hoppe. Når vi gikk ut til bilen var det yr i luften (regn for folk i California). Og når vi kom til San Diego så blåste det litt mer og det var overskyet. Vi fikk gjort forberedelser som å signere dokumenter og gjort Basic trening/bli lært hva vi må gjøre under hoppet. Men selve hoppet ble stadig utsatt i håp om bedre vær, da det ikke er så lurt å hoppe gjennom skyer og faren for å treffe hverandre blir større. Så etter 4-5 timers venting, så ble det utsatt til neste dag.
Vi var først veldig usikker på hva vi skulle gjøre, for det tar litt tid å kjøre mellom San Clemente og San Diego, trafikken kan gå grusomt seint til tider. Så vi bestemte oss for å booke et hotell, kjøpe det mest nødvendige som klesskift og tannbørste og så nyte resten av dagen. Så da dro vi til Balboa Park. Desverre så kom vi dit såpass seint (litt før 17), så museumene stengte bare noen minutter senere. Men det var plenty med andre vakre ting å se, så vi gikk en god runde rundtom i parken.
Jeg har fortsatt litt å fortelle og vise fra reisen, så det kommer litt av og til. Og akkurat nå er jeg kommet til lørdag 15 oktober. Lenge hadde Darren sagt han hadde en overraskelse til meg, men følte for å dele det noen dager før mens vi var i Big Sur. Nemlig at vi skulle på konsert! Artisten kaller seg for Griz, og stedet var San Diego.
Han jobbet en litt kortere dag på lørdagen før vi satt oss i bilen og dro sørover. Jeg booket et hostel rom i downtown San Diego i Gaslamp District hos “USA hostels San Diego”.
Vi fikk tingene på rommet og tok en uber opp til Soma Theater et lite stykke unna. Vi hentet billettene før vi gikk for å spise litt mat på Chillis og slappe av med et glass eller to med noe godt i.
Godt fornøyd og mett og god gikk vi inn der konserten var. Og for et energinivå! Alle danser helt crazy til musikken og det er super stemning! Fantastisk artist og god vibe i hele rommet. Selv om det var himla varmt også, og lukten av weed spredte seg veldig fort i fremste delen av rommet og ble værende der da gjennomluftingen var noen åpne dører. Vi danset og felt the vibe før vi gikk bak i rommet der vin og øl salget var i et eget rom for noe godt i glasset. Hadde noen glass der, før vi danset enda mer.
Vi gikk mens alt var på topp. Og var klar for byn downtown. Vi tok en uber tilbake. Og gikk bar til bar.
Jeg tror rett og slett bildene skal få lov til å si sitt.
Etter en lang og artig dag var det å stable seg tilbake til hostellet. Klokka var halv 4 – 4 før vi var i seng. Selvsagt var det noe galt med brannvarsleren på våres rom, så den ringte 7 på morraen. Det ble ikke mer søvn på meg.
Vi forlot hostellet klokka 10 for noe god frokost og endte opp på cafe 21. Hadde en nydelig frokost der før vi dro gjennom La Jolla for å se seler (som vi ikke fikk sett) og dro så hjemover. En fantastisk tur!
Jeg har alltid likt høsten. Alle de fargene som dukker opp, og når man går ute i naturen kan man kjenne på kroppen at det er forandringer. Så jeg må ut for å nyte solen litt! Og jeg tok litt bilder så dere kan se hvor nydelig det er her på en solskinnsdag på høsten.
Ingen av bildene er redigert på noen måte. De kommer rett fra kameraet mitt og rett hit! Er det ikke nydelig her?! Er så himla glad for at jeg får bo på et så nydelig sted!
En ting er sikkert, det var helt utrolig! Jeg ble faktisk ikke nervøs før vi kom bort til døra og jeg så hvor vi skulle hoppe ut. Men for en utsikt! Og jeg ble vist hvor San Diego by var fra lufta og Tijuana i Mexico. En nydelig dag i California!
Har du hoppet i fallskjerm før, eller står det kanskje på bucketlisten din?
Etter å ha vært på Pismo Beach, hadde vi en 3 timers tur på motorsykkelen. Vi kjørte oppover langs kysten i et utrolig vakkert landskap i Big Sur og fant en camping plass i blant store trær i redwood på Fernwood camping. Det fikk vi plass nr #52 og fikk ha sykkelen rett ved teltet, ha eget bord og et sted å lage bål.
Etter at teltet var komt opp var det å finne seg noe mat, handle litt før vi fikk tatt en dusj og krøpet ned i soveposen.
Neste dag ventet det en 10 timers mc tur hjem igjen. Den ble litt lengre fordi vi valgte å kjøre en liten omvei, så vi kunne vært hjemme tidligere. Istedet for å kjøre langs motorveien et rett strekke tilbake, noe som er kjedeligere og raskere, så valgte vi å kjøre over ørkenfjellene og mye mer svingete veier. (fra Big Sur tok vi etter hvert av inn på vei 166 mot Bakersfield og så inn på vei 33 over fjellene og sørover igjen.) Er himla glad vi gjorde det. For det var en helt fantastisk tur! Selv om ræva var veldig sår på slutten, spesielt de siste to timene, så det var godt å komme seg hjem igjen også! Men hvis noen skal til California, så kan jeg anbefale Big Sur, det er et veldig vakkert sted!
Her er ruten vi kjørte, men det tok mer enn 16 timer.
Vi hadde en 3 dagers tur hvor vi tilbakela 1287 km, eller 800 miles som de bruker her. Det var en utrolig flott mc tur, og vi fikk sett strender, fjell og fantastiske redwood. Men, det har skjedd såpass mye, så jeg kommer til å dele opp innleggene.
Vi begynte turen 12.00 søndag. Det ble utsatt en dag da Darren sånn halveis har knekt beinet til ene storetåa etter seilturen våres. Men han sa han var klar for turen søndag allerede. Så vi satte snuten nordover. Etter å ha kjørt igjennom Santa Monica, og ankommet Malibu tok vi oss en matpause på Neptune’s Net. Det er egentlig en sjømatsrestaurant, og et samlingspunkt for mc folk. Der fikk jeg smakt både blekksprut og musling.
Så dro vi avgårde igjen, nå videre mot Pismo Beach. Til sammen var turen på 5-6 timer inkludert pauser. I starten var det himla varmt og jeg holdt på å renne vekk, men når vi kom nærmere mot San Simeon, da ble det litt kaldere etter det. Vi så også Hearst Castle opp i fjellsiden. Det er det eneste slottet som finnes i hele USA, og det ligger i San Simeon. Men vi hadde en liten annen pitstop og kikket på selene som nøt livet på strendene.
Vi var fremme ved Pismo Beach i 5-6 tiden. Vi parkerte sykkelen der en eldre ranger dame sa det var gratis parkering, før vi gikk til nærmeste spisested for å få litt mat i skrotten.
Så pussa vi tenna og tok med det mest viktige, altså soveposer, telt og tepper. Vi fikk vite at vi måtte gå forbi den offentlige delen av stranda og forbi stand plassen til ATV’ene. Men ute var det mye tåke, kaldt og mørkt når vi begynte å gå. Vi måtte gå ca 1 til 1, 5 miles. Aner ikke hva det er i km, men det føltes som en evighet. Og Darren merket at tåa var veldig vond å gå med på sanden da vektfordelingen blir en del anerledes. Vi kunne se noen bål dukke opp og forsvinne, alt ettersom hvor langt vi gikk inn i tåka. Når vi ikke kunne se noe mer fant vi ut at det sikkert var langt nok, og vi satte opp teltet og gjorde alt klart. 19.30 var vi i soveposen.
Vi sovnet ganske fort. Men 23.30 våknet vi av et himla sterkt lys og lyden av en bil kommer mot oss. Ut kommer det to park rangers, og de vil kontrollere at vi har reservert plass til å telte, og så sier de at vi desverre ikke er langt nok unna. Nå hadde tåka letta, og vi kunne se at vi var noen hundre meter unna hvor alle andre hadde campa. De spør også hvor vi hadde parkert. Vi forklarer hvor, og de svarer med at det er bare gratis frem til 23.00 der. Etter det er der ikke lov å stå der og at alle får etter hvert en bot på $90.
Så vi ble enige om at han måtte tilbake og flytte motorsykkelen og jeg skulle pakke sammen teltet og det og så møtes nærmere sjøkanten etterpå.
Det skal vise seg å bli et av de mest minneverdige øyeblikkene på hele turen.
Ikke lenge etter at Darren hadde gått, så hører jeg at det kommer noen bak meg. Soveposene og teppene var akkurat rullet sammen, og jeg snur meg rundt i troen på at Darren hadde glemt noe og kom tilbake. Men det er istedet en mann jeg aldri har sett før.
Han begynner å snakke til meg, slenger seg ned i sanden ved teltet jeg nå har begynt å pakke ned. Han virker rastløs der han ligger og famler i posen sin etter chips og leker i sanden. Og av instinkt er jeg mest mulig hyggelig for at han forhåpentligvis ikke skal finne på noe dumt som involverer meg. Forsiktig tar jeg lommelykten på mobilen og setter i lommen min slik at det peker i hans retning og tar på meg MC hanskene. Bedre å være forberedt.
Han tilbyr meg chips flere ganger, men jeg svarer hver gang at jeg ikke liker det. Og han snakket mye om vann, og at det sikkert var vann lenger nede hvor resten av teltene og RV’ene er. Men la til på slutten av setningen, men er sikkert mange hjemløse der nede og. Og jeg tenkte for meg selv at det så nå ut som han var en av de. Og han sa flere ganger at vi måtte gå ned og finne vann. Jeg sa nei, at jeg måtte vente på noen.
Til slutt var teltet pakket ned og av ren høflighet sa jeg at nå er jeg ferdig her og jeg skal ned mot vannkanten for å vente på min venn som flytter motorsykkelen. Han kaster seg opp fra sanden klar til å slå følge. På veien ned introduserer han seg selv, Jakob heter han. Når vi kom ned til vannkanten viser han sertifikatet sitt, og unnskylder at bilde av han er så dårlig som det er. Han sa han gikk på anti-psykotiske medisiner, ikke at han visste hvorfor han måtte det. Og så trekker han opp medisinkortene sine og prøver å gi det ene til meg slik at jeg skal skaffe han weed. Jeg takker nei. Han spør om jeg vil ha chips igjen. Jeg takker nei. Og jeg snur meg og ser ut i mørket i håp om å se at Darren kommer tilbake, men ser ingenting.
Jakob går rundt og er rastløs og jeg føler tiden går så himla seint. På et punkt så går denne 50 år gamle mannen ned i vannet, ruller seg i sanden der de små bølgene treffer han. Etter en liten stund kommer han opp igjen. Han gikk helt opp og løfter hånden opp mot lyset fra mobilen min. Han holder rundt en liten sandkrabbe (som han kalte det) som ligger og spreller i hånden hans. Han sier at han aldri spiser mer enn en om gangen, og han begynner å skrelle av skallet over ryggen på dyret.
Han gikk ned igjen mot vannet før han kom opp igjen. Jeg tror han skylte dyret litt etter han hadde skrelt av skallet på ryggen. Og det stakkars lille dyret spreller fortsatt med beina alle veier mens han holdt det opp mot ansiktet mitt. “This must be a male, cause it has no eggs” sa han før han stappet dyret i munnen sin. Og alt jeg kunne tenke på var “Darren, hvor er du?!” mens han gikk rundt og lagde brekke lyder og ristet på hendene sine. På slutten løftet han opp tskjorten sin så hele magen hang ut og begynte å ta på magen sin.
Det er lenge siden jeg har blitt så målløs som da. Etter at han var ferdig å brekke seg, gå rundt og riste på hendene sine og ta på magen sin så spurte han meg om jeg ville ha en. Jeg takket nei.
Heldigvis ikke lenge etter det, etter at Jakob spurte om jeg ville ha chips flere ganger og at vi måtte ned for vann, så kom Darren! Og jeg kunne føle umiddelbar lettelse.
Darren var veldig flink på å snakke og sa vi ville ha litt alene tid. Og jeg tror Jakob gikk også litt i frykt for om han var en gal motorsykkel mann (noe han spurte meg om tidligere, men som jeg ikke svarte på).
Så var vi alene da. Og vi stod under tusenvis av stjerner og i flott måneskinn som lyste opp havet foran oss. Og jeg begynte å fortelle Darren hva som hadde skjedd mens han var borte. Han sa at alt var verdt det for å se det ansiktsuttrykket jeg hadde da han kom tilbake. Så vi ble å spasere langs stranden til vi kom frem til et sted vi kunne slå opp teltet. Og fikk en halvveis god natt søvn (for min del) da det var litt kaldt der.
Neste dag var det bare å komme seg opp, pakke sammen og begynne å gå veien tilbake før vi fortsatte turen mot Big Sur og redwoods!
Det er så deilig og avslappa energi her. Siden jeg kom hit har jeg sovet til jeg har våknet og gjort akkurat det jeg vil gjøre i øyeblikket. Utrolig deilig å bare puste ut og nyte livet (selv om jeg har gjort det hele veien, så er det likevel litt annerledes)
I går så hentet Darren Harley’en som vi skal kjøre opp til Big Sur med på lørdag! Den er sykt behagelig å sitte på, akkurat som en sofa! Nå skal jeg ut og tusle ned til parken her, vil se hvordan den ser ut, før vi senere skal til seilbåten hans og sove en natt der. Ha en knall dag folkens!
Fra Costa Rica hadde jeg en 6 timers flytur for å komme meg til California. Så da var det å slå ihjel litt tid med god musikk, litt soving, litt snacks og litt rødvin.
Når jeg landet så hentet Darren meg på flyplassen i LA, før vi kjørte til der han bor, i San Clemente. Og det er helt nydelig her! Siden jeg landet ganske sent søndag kveld og det var allerede mørkt så så jeg ikke så mye. Men neste dag, våknet jeg til solskinn og en fantastisk temperatur (selv om det var litt kaldt i løpet av natta da jeg har vært vant med Costa Rica temperaturer som har vært høy luftfuktighet og minst 10 grader mer).
Første dagen dro vi avgårde til Laguna Beach. Vi var innom noen kunstgallerier, og det var himla mye inspirerende kunst der! Vi dro så til stranda med A Thousand Steps beach (Laguna beach) og sjekket ut det ene bassenget som er ved stranden der. Har sett så mange bilder fra instagram som har inspirert meg til steder jeg vil se rundtom i verden, og dette var ett av de.
På veien hjem igjen handlet vi litt mat før vi tok en fin liten spasertur opp i høyden for å se solnedgangen over havet! Og det er så nydelig! California er så vakker! Jeg skal bare la bildene tale for seg. Enjoy!
Av alle stedene på Costa Rica, så må Tamarindo være det stedet jeg likte minst. Jeg hørte mange si det er et klassisk turistområde og at en ikke blir anbefalt å dra dit, men jeg ville se det for meg selv, pluss at det er den letteste måten å komme seg til Liberia flyplassen også litt senere.
Turistbiten syns jeg ikke var så mye av. Det var mer de som var der fra før. Det var så intenst. Flere kom bort å prøvde å selge meg weed. Og det var mye mer roping etter deg når du gikk ned gata fra menn. Opplevde til og med en som bare tok hånden min og begynte å kysse den mens han fortalte meg hvor vakker jeg er. Og første dagen min der prøvde jeg å finne et sted å postlegge postkortene mine, og hadde fått en beskrivelse på hvor jeg skulle gå fra hosten på hostellet mitt. Men det var en litt sidegate og jo lenger jeg gikk jo mindre folk var det. Plutselig legger jeg merke til at en bil forfølger meg, kjører kjempeseint bak meg. Så kom jeg til et kryss og det var noen plakater på andre siden av vegen, så jeg gikk over veien og oppover mot de. Bilen svingte av veien og fulgte etter meg opp dit. Så da tok jeg bare å snudde fort som f og tilbake til der det var folk. Ikke så veldige behagelige opplevelser der. Syns også at stranda i både Manuel Antonio og Montezuma var mye finere, selv om det er fint i Tamarindo også.
Hadde to overnattinger der før jeg tok lokalbussen til Liberia og hadde siste natta mi i Costa Rica på hotell! Det var sykt nice! Søndagen var det avgårde til California! Så stay tuned for California bilder !
