Torsdags morning satt eg kursen vestover. Tok flyttelass del 1 med, pusse opp soverom og se litt familie igjen. Det er første gang eg har kjørt så langt alene, men det gikk veldig bra. Tok bare litt flere pauser langs veien enn da vi var to. Og smoothie, biler godteriet og safarikjeks på plass så kan en ikke klage! Stoppet og for å ta noen bilder underveis, og noen nedenfor er fra en tur i dag hjemme. Så snakket eg ikke med noen mens eg kjørte (har sånne ørepropper så man kan snakke i tlf mens man kjører, og snakker i grunn veldig ofte med noen), men hørte på masse musikk og sang høyt med den ikke eksisterende sangstemmen min. Håper alle har/ har hatt en flott vinterferie 🙂
I går var jeg i Porsgrunn en tur. På vei hjem var det blitt mørkt, og jeg kunne ikke unngå å ta litt bilder da. Er litt gøy å leke med de forskjellige funksjonene på kameraet:)
Det starter i 1941. Ein Hod og araberene lever lykkelig, høster frukt og oliven og pleier jorden slik deres forfedre gjorde. 1948 kommer. Araberne tvinges ut av Ein Hod med vold og grusomhet til flykningleiren i Jenin. Der følger en historien med Hasan (faren) , Dalia (moren) og deres barn Yousef, Ismael og Amal. Grusomheten de opplever og kjenner på kroppen. Botilstandene, hvordan de blir behandlet er så voldsomt at en skulle ønske det kun var slik i et mareritt, en vond drøm. Men desverre er mye sant.
Denne boken er utrolig gripende. Har man først begynt å lese, så er det tungt å legge den fra seg. Det er utrolig godt skildret, og man får følelsen av å ha “vært i krigen” følelsesmessig. (Selv om eg aldri har vært i noe krig, så er det veldig godt detaljert beskrevet i enkelte situasjoner) Jeg satt med tårer i øynene. Man kjenner på hatet mot jødene, israelerene. Kjærligheten, både morskjærlighet og de nærmeste rundt deg. Hvordan man kommer nærmere hverandre mens man gjemmer seg og huset blir hullet ut av kuler. Man kjenner på sorgen, da en av dine nærmeste blir kidnappet og ikke vender hjem igjen. Når de du elsker høyest blit drept. Du får kjenne på den lille gleden, de små øyeblikkene. Som en enarmet dukke, en leke (Amal og Huda – de er bestevenner og hadde en slik dukke.) Gleden ved å ligge på det flate taket og se på stjernehimmelen sammen. Eller Amal sitte på fanget til sin baba Hasan og lese i bok og se på soloppgangen sammen hver morgen. Denne boken vil jeg gi terningkast 6. Grunnet av mange av tingene jeg har skrevet over. Man kjenner det i hjerterota av å lese denne boka.
Har du lest Morgen i Jenin av Susan Abulhawa? Er det noen bøker du kan anbefale meg å lese? 🙂
Nå har eg faktisk gått hull flere steder i de skoene som eg vanligvis bruker. Så tenkte det var på tide med noen nye. Og så er det jo mye salg nå, så hjelper godt det også! Så her er mine to nye favoritter 🙂
I går var vi i Mandal hos en hyggelig mann og fikk kikke på samliger han hadde. Det var utrolig mye stilig! Alt fra tempo, til gamle kaffebokser. Fikk lov til å ta litt bilder. Har lyst til å ta bilder av alt etter eg fikk det nye kameraet! Er så gøy med det! Håper alle hadde en fin helg:)
Litt testing må til og prøve forskjellige funksjoner og lære meg å kjenne kameraet. Har fått så utrolig mange nye ideer til bildemotiv! Blir spennende 🙂
Den siste uka har det ikke vært noe jobb for min del. Så eg har tustet på med masse fritid. Regnet har øst ned som en elv fra himmelen og den store stygge ulven blåser vinden – de kaller den Tor visstnok. Selv om Tor ikke kom på besøk til sørlandet noe særlig, så er det drittvær her å.
Så eg har hatt mye god tid. Lest i bok, sett masse på netflix (det er vel noe mange på min alder gjør i dag), vasket og ryddet i leilighet og sånne ting som må gjøres. Eg har vært på kino og sett filmene the revenant og daddy’s home. Begge to er knall gode filmer! Så har eg har vært på bowling. Tapte så det suste! Og så har eg funnet masse gode quotes som eg kan dele med dere 🙂 Viktig med litt motivasjon og inspirasjon!
