I det siste har det vært en del som har lurt på hva jeg gjør på for tiden. Og svaret kan være ingenting og mye. Jeg prøver å være aktiv hver dag, og fylle dagene mine. Noe jeg klarer nokså bra. Etter at jeg kom hjem fra reisen for snart en måned siden har det vært en jobbsøkings prosess. Men denne gangen vil jeg gjerne ha en ny vri. Selvsagt hvis jeg får napp på en vanlig jobb så sier jeg ja takk! Men min drøm er å kunne reise så mye så mulig. 

Mulighetene i dagens samfunn er så mange. Jeg hører stadig vekk om folk som har en jobb man aldri trodde eksisterte en gang.  Jeg tenker nå å utnytte internett for alt det er verdt. Hvis det lar seg gjøre, å starte min egen business og være min egen sjef, så foretrekker jeg den friheten. Jeg ser tankegangen til så mange mennesker går rundt det at “det er bare noe andre klarer.” Men det er hardt arbeid og man må legge sjela si i det. Være dedikert. Jeg skal ikke gå innpå så mye om hva det er akkurat nå, siden alt fortsatt er i tidlig stadie. Men om det er noe du lurer på, så er det bare å spørre. 

Drømmer er til for å oppfylles. Tiden går hele tiden, og er noe som du aldri får tilbake, så bruk tiden for alt det er verdt. Så istedet for å sitte på ræva og ønske seg ting er det bedre å reise seg opp og gjøre noe med det! Kom deg ut av komfortsona, gjør noe nytt, dra til et nytt sted eller smak nye matretter. Er det en fjelltur du vil gå på, så gå den. Tiden går om du vil bruke den eller ikke. Så hvorfor ikke gjøre akkurat det du vil?

Og nå lurer jeg på, hva er din drøm?

Jeg lar bildene snakke for seg selv. Det er bare så utrolig nydelig i fjellet når solen skinner!

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

På starten av reisen min mot Costa Rica, så hadde jeg en mellomlanding i Houston, Texas. På den lange flyreisen fra Frankfurt og til Houston satt jeg ved siden av en hyggelig mann som bor 5-10 min unna flyplassen. (jeg fikk til og med sett huset hans fra flyet.) Så han anbefalte meg en restaurant som heter Pappasitos. Siden jeg bare hadde en 15 timers transit der før jeg skulle fly videre neste morgen, så kunne jeg ikke gjøre så himla mye, men mat trenger man! Jeg møtte Darren på flyplassen (han flydde fra California og helt til Texas bare for å møte meg!) Før vi tok en taxi, satt bagasjen på hotellet og dro avgårde til denne restauranten.

Nå klarte jeg ikke å spise så himla mye, da hele kroppen min fusket litt etter altfor lite søvn og mat. Men det jeg smakte var utrolig godt, og det så også ut som Darren likte maten veldig godt! Stemningen var på topp og folk sang bursdagssanger, altså, hele restauranten sang omtrent. Personale var kjempehyggelig og veldig effektiv. Da de snakket så fort at Darren måtte oversette for meg flere ganger. Og til at jeg aldri hadde vært i USA før, så var det koselig og uvanlig å bli kalt mam. For eksempel: “What would you like to drink mam?”  

Så, Pappasitos folkens, det var fint, anderledes og store porsjoner (maten på bildet under er beregnet til en person, men vi delte på det). Som de sier “everything is bigger in Texas”, det var noe av det første jeg lærte. Veiene, porsjonene og folka. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Har du vært i Texas før?
 

Siden vi ikke fikk hoppet i fallskjerm på mandagen,  så ble det tirsdagen. Dagen før jeg skulle reise hjem til Norge igjen. Fy flate hvor gøy det var. Suget i magen når man ser ut døra,  ingenting mellom deg og 13 000ft (ca 4 km) til bakken evig langt under deg. Og det øyeblikket du kjenner instruktøren din som du er festet fast til går nærmere og nærmere kanten før vi hopper sidelengs ut av flyet. Du kjenner at det går himla fort nedover,  men du er så høyt oppe at det går ikke an å se at du nærmer deg bakken. For et adrenalin kick,  for en utsikt og for en opplevelse for livet. Får jeg muligheten vil jeg gjøre det igjen!

Har du hoppet i fallskjerm før?

Det hele ble filmet av instruktøren min. Hvis du ikke har sett den,  kan du finne den HER.

Etter hoppet så var det hjemover igjen. Resten av dagen føltes veldig avslappa. Det skal ganske mye til for å overgå et fallskjermhopp. Og siden jeg hadde så lyst på ceviche,  så bestemte vi oss for å lage hjemmelaget ceviche denne gangen. Jeg spiste en del av det i Costa Rica, og det var der jeg smakte det for første gang også. Det er himla godt! (de fleste steder, det er litt forskjellige måter å lage det på.)
Men den vi lagde ble faktisk utrolig god,  og personlig vil jeg si at den ble bedre enn mange av de jeg fikk på restauranter i Costa Rica. Hvis noen er interessert i oppskriften er det bare å gi en lyd.

Resten av tiden gikk til å pakke tingene mine. Litt vemodig å dra,  men jeg skal tilbake,  det er sikkert og visst!

Har du vært i USA før?

Noe som jeg synes er nok av her på vestlandet, så er det regn og skyer. Men noen ganger så blir stemningen litt magisk og mystisk når det er mye tåke rundt i fjellene her. Så da måtte jeg bare ut for å knipse litt bilder! Den følelsen når man går helt alene i skogen. Det er tåkete, det er høst og det begynner å bli rimelig mørkt. Halvdøde trær og brunt gress, og det eneste selskapet du har er noen fugler i grantrærne. Det er så dystert, men du føler deg likevel så levende. 

Wondrous to wander through mists!

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Parted are bush and stone:

None to the other exists,

Each stands alone.

Many my friends came calling

then, when i lived in the light;

Now that the fogs are falling,

None is in sight.

In the Mists – Hermann Hesse.