Noe alle har, men i forskjellig grad. Egoisme. Det er ikke noe vi egentlig snakker om, men som mange himler med øynene for, det øyeblikket når noen prioriterer seg selv først. Det er både en god og dårlig ting.
La oss si det er et stort og et lite kakestykke og det er to personer som vil ha kake. Den første velger det største stykket, og den andre personen sitter igjen med det lille kakestykket. Men hva om den første personen ikke ville ha så mye kake, og velger det lille stykket. Er vedkommende fortsatt egoist da? Ja. For det tjener vedkommende selv om det er et lite stykke.
Det er veldig tynn grense på hva som er greit og ikke innenfor gud vet hvor mange temaer og felt. Det er ren høflighet å spørre hva andre ønsker og så ta det derfra. Selvoppofrelse er viktig sammen med det å kunne sette seg selv litt først. Det er drømmer jeg har mest i tankene når jeg sier det. Vi alle har noe vi ønsker her i livet. Om det er å kjøpe seg hus, jobbe med hobbyen, bli rik eller reise i hele verden. Sistnevnte er min drøm.
Men er man egoist når man følger drømmene sine? For det er jo ikke alltid at venner og familie har sett for seg alt du kom til og vil gjøre. Alle de små valgene vi tar, som enten er til vår egen eller andres fordel. Hva er riktig og hva er galt å gjøre? Men det er ok å tenke på seg selv. På samme måte som det er ok å tenke på andre før deg selv. Det må være en balanse. Selv om den grensen kan være litt blurry til tider.
Mange tanker som svirrer, men er lite system på de. Er alle sommerfuglene i magen som har flydd opp i hodet og surrer rundt og roper Island hele tiden! haha!
#torsdagstanker
