Kjære Tålmodighet

 

Du tester meg atter igjen. Du var mye tilstede før i tiden. Men så er det som med katten, som får vann på føttene og piler avgårde, og jeg mister deg. Jeg er klar over samarbeidet ditt med andre familiemedlemmer, som tante Rød, Dårlig vær og For mye alkohol. Og at du har en tendens til å dra når de kommer. Men jeg hadde satt pris på litt støtte likevel. Hva skjedde egentlig? Du var sammen med meg så mye mer før. Men jo mer vann du fikk på beina dine, jo mer forsvant du og kusinen din Beherskelse og meg ble bedre kjent. Vi har øvd sammen mye mens du var borte, men det er deg jeg savner. 

Hvor var du når bilen som kjørte forbi splæsjet vann over meg, mens regnet høljet ned? Og hvor var du Tålmodighet, når den fremste bilen kjørte i 50 km/t i 70 sona? Det gikk heldigvis fint, selv om Beherskelse slet litt med å holde fingeren min tilbake. Hun klarte det da, men noen ganger sliter hun litt hun også. 
Men jeg vil gjerne takke deg for å være tilstede den gangen treåringen tømte tannkremtuben utover badet. Setter pris på det. 

Kjære Tålmodighet. Du tester meg atter igjen. Kom gjerne tilbake snarest, så kan vi samarbeide, du jeg og Beherskelse. 

 

Vennlig hilsen

Rødtoppen

 

0 kommentarer

Siste innlegg