Engangsopplevelse i livet! Eg er nattevakt nå, og da fikk laget mitt være med på treningsflygetur med Hercules C130J, eller som vi kaller henne – Frøya. Det nye flyet til Gardermoen. Det er noe av det mest awsome eg har vært med på. Fikk sitte fremme i cockpiten. Det var lavtflygning og fly opp og ned fjellsider.
Endelig ankommet Himmeltoppen hjemme etter min aller første vaktperiode! Mye å lære, masse opplevelser og fantastisk bra folk. Men når permen kommer og slappe av. Det er digg. (Heftiig)
Har så mye minner allerede fra første dag! Men også andre opplevelser.
Var første fredagen flaggbærer i seremonien til minne om de falne i Hercules ulykken i Kebnekaise, hvor største delen av flyet er satt opp som minnesmerke på Gardermoen militære flystasjon. Alle følelsene som var rundt tett pakket som en snøball, ga sterke inntrykk. Når man møter de nærmeste til de falne og tårer faller alt fra barn til voksne. Opplevelse for livet!
Og fredagen etter var det medaljeseremoni for soldatene som tjener i utlandet (Afghanistan). Det er sikkert ikke så stort for mange, men i det eg holdt oppe døren for selveste generalen (Forsvarsjef Sunde), GIL*, forsvarsministeren, noen politikere og mange høye grader eg aldri hadde trodd eg skulle se så nærme. Eller i virkeligheten. Det å bare se graden general i levende livet foran meg og ikke på papir er Big! (Da døde eg)
Ellers kan eg skyte inn litt bilder.
Nå skal eg nyte videre permen. Kjenner søvnen kommer sigende etter 4 timer søvn og stod opp 04.40 i morges. Chao !
I dag har vi blitt tatt med på en utflukt til Oslo med presten vår. Først dro vi til det som er i dag museum. Villa Grande, Holocaust museum. Det var ganske fin tur, og vi fikk vite mye om hva som skjedde med jødene, og fikk lese historier og masse navn på de drepte i Norge.
Følelsen du får når du vet du har tatt skikkelig i. Og musklene er så sliten at det gjør vondt å le. Å se forbedringene, og at du klarer mer gang for gang. Den tilfredstillelsen. Og motivasjonen reiser seg opp i skyene, til å bare kommer seg ut i kulden, og den lille mestringsfølelsen du får etterpå når du skjønner at det ikke var så gale likevel.
I dag morges skulle eg ut med bosset. Og det som slår meg tilbake og blir så stiv at det ser ut som eg går i rett. Snøen haler ned og det er helt hvitt ute. Allerede? Kom bare sånn PANG over natten. Men nå som den er komt, håper eg den forblir slik, at vi ikke får sørpesnø! Noen av dere som har fått snø der dere bor?
Ellers har eg kommet godt til rette i mitt nye reir her på Gardermoen militære flystasjon, og blitt kjent med enda flere (!) Folk kommer og går hele tiden. Merker at eg savner mange av trynene eg har blitt splittet fra. Folk kommer og går og dimmer og permer hele tiden jo!
Er kjempespent. I morgen flytter eg til Gardermoen, og møter det med postiv innstilling og aner ikke hvordan det er der. Gleder meg! Tenk at permen min har gått så fort! Det føles som om disse 11 dagene har hengt seg på en racerbil og satt gasspedalen i bånn!
Og selv om det bare har gått en dag. Fytti katta, eg er så fornøyd med lufteplet* mitt. Tenker ofte reklamer sier ekstra mye for å få solgt, men denne tar kaka! (Eller kanskje det er skolepcen som er ekstra treig og kranglete?)
Nå har 2 hele uker gått allerede på kurset. Og det gikk fra å føles som det tar en evighet til å gått som et lyn.
Helgepermen nytes til det fulle, og har ladet opp maks med typen!
Til alle som lurer hvordan vi klarer det, å være fra kjæresten sin alt fra 1 uke til 9 uker og mer, så er svaret så enkelt at vi overvinner alt sammen! (TheLoveUKnow)
Det ekke lett, men det går!
Nå i helgen, har vi bodd litt i Oslo, og slappet av på hotell, vært på slottet, sett litt på gardister (elsker dem, de er porno* til tusen)
Møtt nye folk, spist ute på restauranter sammen, og ladet opp til uken som kommer!