Jensen Ackles
Det er en ting som eg merker godt i militæret, at en ikke får se venner nesten noe. Og herregud som eg har savnet hele gjengen! Så hadde vi julebord, med fantastisk god mat!
Sinnsykt glad i dere !
Imorgen blir det übertravelt!
Skal i urnenedsettelse til min kjære tante.
Før eg skal videre og skal på en vgs i Bergen gjennom forsvaret og presentere forsvaret og mine erfaringer.
Der det bærer videre til julebord med jentene mine!
Da snakkes vi folkens og ha en god dag!
Ha en fin kveld videre folkens!
Hvordan skal eg begynne. 1 desember 2012 gikk min tante bort. Og 11 desember 2012 – i dag, var det bisettelse. Vet ikke om noen av dere vet hvordan det er å miste noen man er glad i, eller om dere har blitt spart for det. Noe av det verste eg vet er å se andre ha det vondt, og da spesielt nær familie med tårvåte kinn med sorg og savn etter den som har gått bort.
Først gikk det ikke opp for meg, og det har det heller enda ikke gjort.
Noe av det vanskligste er – Hva skal en si? I dag når det var over i kapellet, stod folk i kø for å si farvel før de går ut. De gir en klem. Rister hender, der blikkene møtes og en fortstår hva den andre tenker, med tårvåte kinn og lommetørkle i hånden. Først når alle har gått ut snur du deg, ser på kisten og alle blomstene rundt og tenker hvor utrolig fort det går. Livet er jo over på et knips, og en får det nesten travelt med å leve sitt eget. Før vi selv vandrer videre og det er vi som ligger i kisten.
Nesten som du får et lite støt som sier at nå må du finne på ting og leve ditt liv som du vil. Det har vertfall mitt fått i dag.
Hvil i fred tante, du er elsket av alle<3
Nå er eg kommet hjem igjen. Stod opp klokken 17.00 i går, og er fortsatt våken. Med andre ord, eg går i vegger og dører og mister plutselig balansen. At the moment har eg vært våken i 27 timer i strekk. En ting var å snu døgnet fra dag til å være våken på natt, men tilbake var vanskeligere!
Og så har eg fått verdens beste dimmegave av “Olderliebror”. TAKK! Føler meg oppgradert med armbindet. Faktisk!
Gosh, kommer til å savne de som dimmer.
Engangsopplevelse i livet! Eg er nattevakt nå, og da fikk laget mitt være med på treningsflygetur med Hercules C130J, eller som vi kaller henne – Frøya. Det nye flyet til Gardermoen. Det er noe av det mest awsome eg har vært med på. Fikk sitte fremme i cockpiten. Det var lavtflygning og fly opp og ned fjellsider.
Når nattlaget er våken på dagtid. Alle sovnet nesten.