#Mannekjøtt – Channing Tatum

 

Channing Tatum

Bursdagsselskap

Kan ikke huske sist eg spiste så mye kake!


 

Så var det is, vaffler og godis. Spiste meg stappmett på alle søtsakene. Og nå skal eg ned å ha fyfo*, gjøre et forsøk på å forbrenne dette bort igjen!

*fyfo = Fysisk fostring 

Noe av det fineste eg vet

Analoge bilder.

Spise ute

Det var ganske koselig. I går, var mamma, min søster og eg ute og spiste på AHA, lokalt lite sted med god mat. Er ikke så ofte med familien nå lenger. og vi samles heller ikke til vanlige middager som før. Og da er det ekstra stas når en kommer hjem.

Og det var skikkelig godt!

Mann eller mus

Når eg kommer hjem på perm går eg fra 12 timervakt til plutselig å gjøre ingenting og ha ingen planer. Uvant. Da må man gjøre det en kan finne på! Litt Tonje tid er ikke feil og kline litt sminke på i trynet som en 5 åring! Leppestift og kammo. Fin kontrast mellom damen i hæler og forsvaret i meg. Livet altså.

På ønskelisten


Lita shoe

Ava chiffon blouse – peach

Nyter livet.

Endelig ankommet Himmeltoppen hjemme etter min aller første vaktperiode! Mye å lære, masse opplevelser og fantastisk bra folk. Men når permen kommer og slappe av. Det er digg. (Heftiig) 

Har så mye minner allerede fra første dag! Men også andre opplevelser. 

Var første fredagen flaggbærer i seremonien til minne om de falne i Hercules ulykken i Kebnekaise, hvor største delen av flyet er satt opp som minnesmerke på Gardermoen militære flystasjon. Alle følelsene som var rundt tett pakket som en snøball, ga sterke inntrykk. Når man møter de nærmeste til de falne og tårer faller alt fra barn til voksne.  Opplevelse for livet!

Og fredagen etter var det medaljeseremoni for soldatene som tjener i utlandet (Afghanistan). Det er sikkert ikke så stort for mange, men i det eg holdt oppe døren for selveste generalen (Forsvarsjef Sunde), GIL*, forsvarsministeren, noen politikere og mange høye grader eg aldri hadde trodd eg skulle se så nærme. Eller i virkeligheten. Det å bare se graden general i levende livet foran meg og ikke på papir er Big! (Da døde eg)

Ellers kan eg skyte inn litt bilder.

Nå skal eg nyte videre permen. Kjenner søvnen kommer sigende etter 4 timer søvn og stod opp 04.40 i morges.
Chao ! 

* Generalispektør i Luftforsvaret

Villa Grande

I dag har vi blitt tatt med på en utflukt til Oslo med presten vår. Først dro vi til det som er i dag museum. Villa Grande, Holocaust museum.  Det var ganske fin tur, og vi fikk vite mye om hva som skjedde med jødene, og fikk lese historier og masse navn på de drepte i Norge.  


kilde 

Etter det dro hele gjengen til Peppes Pizza. Og spiste masse god mat. Kommer aldri til å glemme det. Magen min ble stappmett! 

Og desserten var fantastisk god! Livet altså.

Trening

 

Følelsen du får når du vet du har tatt skikkelig i. Og musklene er så sliten at det gjør vondt å le. Å se forbedringene, og at du klarer mer gang for gang. Den tilfredstillelsen.  Og motivasjonen reiser seg opp i skyene, til å bare kommer seg ut i kulden, og den lille mestringsfølelsen du får etterpå når du skjønner at det ikke var så gale likevel.

Da kjenner du at du lever.