Hver måned er det valgt en tematikk for hvilke bøker vi leser i bokklubben jeg er med i. Så jeg prøver å finne flest mulig jeg har på tbr (to be read) listen min så jeg kan lese de jeg har fra før. Nå i september er det bøker som har navn i tittelen, og dermed ble en av bøkene jeg valgte The seven husbands of Evelyn Hugo av Taylor Jenkins Reid.
Jeg gikk inn blind når jeg startet denne boken. Ikke leste jeg bakpå, og eneste jeg visste var at den har fått god tilbakemelding fra andre, hvor flere har sagt den er god.
I boken følger en livet til Evelyn, hvor hun som barn drømmer om å komme seg bort fra Hells Kitchen og drømmer om å bli skuespiller og kjent. Hun er vakker, og lærer seg raskt hvordan hun kan bruke kroppen sin til å få det hun vil ha. Hvor hun er villig til å gå langt for å nå drømmene sine. Hun er sta, smart og ser verden for det den er. På både godt og vondt. Når hun bruker kroppen sin til å oppnå ting, får det ikke alltid kun positive konsekvenser, og en får følge henne livet gjennom.
Det tok litt tid før jeg kjente på å bli dratt inn i historien. Det kjentes nesten som en biografi i skjønnlitterær form. Det er en utrolig god historie, som også forteller om LBGTQ+ “miljøet” på 50- og 60- tallet. Om hvordan hemmeligheter påvirker de rundt oss. Og om kjærlighet, eller mangelen på den. Ikke minst var det spennende å få vite hvorfor akkurat Monique ble bedt om denne spesielle oppgaven av Evelyn.
Jeg endte med å gi boken 4,5 stjerner, og kan absolutt anbefale den. Er en fin bok å lese over sommerferien.
Vi har hatt noen fine dager nå. Det er blitt kaldere og bladene skifter farge, men det har vært deilig med sol. Jeg fant endelig kameraet mitt igjen, og vil dele noen bildedryss fremover (forhåpentligvis). Kanskje jeg finner bilder fra reisene vi hadde i fjor til New Zealand, Australia og USA også.
Jeg innså akkurat at tiden har gått så fort at det er 1,5 år siden jeg skrev eller postet noe her. Så det skal jeg gjøre noe med umiddelbart. Siden New Zealand (kom hjem i fjor sommer), så har jeg virkelig funnet veien tilbake til å lese. Jeg har alltid elsket bøker og å lese. Det gir meg så mye glede å entre en ny verden, å leve litt i den, å leve flere liv rett og slett.
Det er ikke til å legge skjul på at det var en stressende tid i New Zealand. Jeg vil være den beste mammaen jeg kan for gutten min, samtidig som jeg ønsker å gjøre en god jobb med masterprosjektet mitt. Jeg fikk tips av en venn om å kjøpe meg Kindle (paperwhite) og har siden falt pladask for den! Jeg leser fortsatt fysiske papirbøker, men det er så mange flere som er lett tilgjengelig på Kindle. Den har blitt min nye følgesvenn hvor enn jeg går.
Hvis du ønsker, så kan du følge bokreisen min på Goodreads. Jeg har til nå lest 87 bøker i år, hvor målet mitt er 104 (2 i uka i gjennomsnitt).
Per i dag leser jeg The seven husbands of Evelyn Hugo av Taylor Jenkins Reid, og jeg lytter til lydboken The shadow wand, som er bok tre i The Black Witch serien av Laurie Forest. Så langt kan jeg absolutt anbefale denne serien!
Nå har vi vært i New Zealand i 3 uker, og det er virkelig fint her, og veldig deilig med sommer! Vi har fått vært litt rundt og sett noen steder innimellom alt også, som dyrehagen, utrolig fine hager (favorittene mine er nok de kinesiske, indiske, italienske og egyptiske hagene). Vi har også reist og besøkt Hobbiton, filmsettet hvor de filmet til Ringenes herre og Hobbiten. Alt er så grønt og frodig, frisk blomsterduft i varmen og fuglesang og dyreliv overalt. Nå har vi funnet et sted å bo, så vi leier frem til juni. Det er et helt nytt hus med fire rom hvor vi leier ett rom, og det er et par som leier et annet rom, så vi har stort sett huset for oss selv, enn så lenge. Men bildene kan tale for seg selv. Vi sees!
Inngangen til den kinesiske hagen.
Noe av den kinesiske hagen.
Marked.
Leon finner alltid jord/gjørme ett eller annet sted å leke med. Her ved en lekeplass i dyrehagen.
Mye har skjedd siden sist. Kom aldri så langt med Polen bilder etter at dataen kræsjet, og når jeg endelig hadde en ny data klar, så gikk det rett fra bhg tilvenning på lillemann til full kjør på første semester på mastergraden. Men nå er semesteret bestått, og med overraskende god karakter (pluss bestått på det som ikke har karakter), så nå er det “siste forberedelser” som har havnet litt bakpå etter julefeiring, bhg fri og ihvertfall nå som han har sluttet i bhg før vi reiser til New Zealand på mandag (9 januar).
For å klargjøre, så har jeg begynt på en mastergrad i sosialantropologi ved Universitetet i Bergen, og gjennom det skal jeg gjennomføre eget feltarbeid, hvor jeg lager mitt eget prosjekt som skal resultere i masteroppgaven. Da er det ett semester med innkjøring kan man vel kalle det, å lære seg å bli en forsker/researcher og hva det innbærer (kort fortalt). Dette etterfulgt av ett semester med feltarbeid (hvor jeg tar med meg Leon til New Zealand fra januar til juni), så kommer to semestre med skriving av selve masteroppgaven som baserer seg på data samlet inn under eget feltarbeid og knytte det opp til eksisterende litteratur til mine egne forskningsspørsmål.
Det har vært en innholdsrik dag. Småen hadde tannlegetime, så begynte jeg å pakke for begge oss. Vi var ute en tur i finværet. Etter middag laget vi brownies i langpanne og double chocolate cookies som vi tar med til middagsbesøk hos mine foreldre imorgen. Da skal vi først besøke gamle bhg til lillemann så han får si hei og hade til sine venner der før vi har en mini familiemiddag hos mine foreldre.
Håper alle har hatt en fin jul og nyttårsfeiring og er klare til ett nytt år med blanke ark.
Jeg gleder meg ihvertfall til det eventyret som venter (og hardt arbeid med å sjonglere morsrolle og forskerrolle)!
Jeg hadde en stor plan denne sommeren om å dele jevnlig hva vi skulle gjøre og gjorde. For først, i juni, dro Leon og jeg på en mamma og sønn tur til Krakow, Polen. Dataen var med i sekken, klar til å endelig poste innlegg her igjen. Men når flyet lettet, så åpnet drikkeflasken seg av trykket i flyet, og sølte ut rundt 6 dl vann, så dataen fikk bade i. Den overlevde ikke. Heldigvis tar jeg backup på alt, så mistet ikke noe viktig, men det var fryktelig kjedelig likevel.
Vi hadde en fin ferie i Polen, koste oss masse den uka vi var der. Det kommer nok bilder etter hvert når jeg kommer på plass og finner alt igjen på denne nye dataen, for heldigvis kunne forsikringen dekke for en ny data! Takk og pris for det! Vi hadde i sommer og en tre ukers skikkelig fin familie-biltur fra Bergen til Lofoten, med flere stopp langs veien. Der vi møtte familie og venner. Det var deilig å ha en sommerferie uten å tenke på pensum til høstens fag da jeg var endelig ferdig og bestått bachelorgraden!
Nå har jeg startet på en mastergrad, så det kommer mange spennende ting fremover også, hovedsakelig til neste år, når jeg skal på feltarbeid, og drar Leon med meg da. Og mannebeinet når han kan.
Denne helgen har vært ekstra lang grunnet himmelspretten torsdagen og planleggingsdag på fredagen. Med dette har vi fått besøk, vært på besøk, hadde en liten svipptur på akvariet i Bergen og kost oss masse.
På akvariet i Bergen.Kosa oss med svele til lunsj på Akvariet i Bergen.Leon hjelper til å lage middag.
Endelig har jeg, etter tre år på universitetet, levert inn bacheloroppgaven min! Nå er det bare muntlig eksamen igjen og så har jeg en bachelorgrad i sosialantropologi i boks! Det har vært noen innholdsrike, lærerike, travle tider, og etter at pandemien kom, veldig lite sosialt. I de travle dagene er det fint å slappe av til den graden man kan slappe av med en 3 åring. Så her er et lite bildedryss av hva vi har gjort og sett nylig.
Jeg har søkt meg inn på master (i sosialantropologi på Universitet i Bergen), og er spent på om jeg kommer inn der. I mellomtiden får jeg første sommerferie på ganske lenge, en skikkelig en, da jeg stort sett har i en eller annen grad har lest i ferier også. Vi har også noen spennende ferieplaner fremover, så jeg gleder meg masse til å vise dere, og ikke minst til å ta bilder igjen!
Dette innlegget viser stor kontrast til det forrige, en real helomvending. Men det var det som skjedde med livet mitt også. Det ble snudd på hodet.
Etter å ha jobbet på Island sommeren 2017, landet jeg hjemme 6 oktober med mange nye minner og erfaringer. Etter å ha jobbet og spart opp penger, og sulten på flere eventyr, så var neste reise allerede bestilt. Var hjemme i tre uker, pakket om, møtte venner og familie før jeg skulle reise over lengre tid igjen – var planen.
Ferden startet i California. Ankom i slutten av oktober, og var der i en måned. Fikk med meg en amerikansk halloween og fikk gått ut “på byn” med venner, Vi feiret thanksgiving (to ganger da vi ble invitert hjem av to forskjellige familier). Vi hadde motorsykkeltur til Mexico (Baja California). Roadtrip til Las Vegas og overnattet hos en venn der etter en natt ute på den livlige byen. Jeg fikk kjørt på Route 66 i Arizona på vei mot Grand Canyon. Det tar sin tid å kjøre fra Las Vegas til Grand Canyon, så når vi kom frem var det mørkt. Vi kjøpte oss lommelykter, lue og teppe. Så satt vi igang å gå inn i Grand Canyon i mørket, nesten ved midnatt. Vi gikk ni kilometer innover før vi fant et lite platå imellom fjellene. Teppet ut, lommelykter av og millioner av stjerner over oss rammet inn av fjellene rundt oss. Soloppgangen var magisk. Fjellene farget enda mer røde av sola på vei opp for en ny dag.
Jeg hadde en fin tur til San Fransisco. Fikk med meg turiststeder som Alcatraz, Pier 39, Den kjente røde Golden Gate i San Fransisco. (Vitnet et frieri i solnedgangen og fikk æren av å ta bildet av det nye forlovede paret etterpå.) Møtte mange utrolig hyggelige mennesker og fikk sett andre sider av byen. Fikk også sett det mindre bra.
Kvelden før, bare timer før flyet våres skulle gå videre mot Ecuador og Galapagos øyene kom jeg på at tante rød skulle ha kommet og gått før den flyreisen. En test ble tatt, og vi fikk sjokk. Den var positiv.
Vi dro likevel. Galapagos har vært på toppen av drømmereisemål i nesten ti år. Rundt et døgn senere var vi der. På drømmedestinasjonen min. Fortsatt i sjokk, valgte vi å fokusere på opplevelser og reisen. Vi fikk svømt med kjempeskilpadder og haier, snorklet med fargerike fisker i turkist hav og besteget en vulkan. Vi hadde ettermiddagslur i hengekøyer på stranden og omgikk dyrearter som kun eksisterer på disse øyene. Som Bluefooted boobie, en fugl med blå føtter. Og the marine iguana, noe som ser ut som en forhistorisk liten drage som svømmer i havet. Det manglet ikke på nye opplevelser.
Svangerskapskvalmen kom krypende etter hvert, noe som gjorde alt enda mer realistisk. Tiden vår på Galapagos gikk mot slutten og barnefaren reiste hjem til California og min ferd mot fastlandet Ecuador startet. Planen min var at jeg skulle reise i Sør Amerika i tre måneder. Men etter noen netter i dårlig forfatning på et hostell i Quito, Ecuador endret planen seg fort og flybilletter hjem ble bestilt. Kun en ting ifølge planen ble fulgt.
SOS Barnebyer. Mine foreldre har vært faddere hos de i mange år, og endelig når jeg skulle til samme landet de har et fadderbarn, så fikk jeg besøkt barnet. Og samtidig møtt så mange utrolig snille og hyggelige mennesker. Det var en totimers kjøretur utenfor hovedstaden, og mens vi kjørte igjennom ecuadorisk landskap vitnet jeg til utrolig mye nydelig natur og fikk sett en annen side av landet. Anbefaler SOS Barnebyer på det sterkeste. De er åpen om alt, hvordan det går med barnet, forklarer angående familien, situasjonen, skolegang etc. De ansatte viste meg også rundt på kontoret i hovedstaden hvor alt skjer.
Et par dager etter SOS Barnebyer startet ferden hjemover. Det tok to døgn. Det mest minnelsesverdige på den turen er de tusenvis av stjerneskudd gjennom natten over Atlanterhavet. Det var i midten av desember tjuesøtten, og det var meldt om ekstra mye stjerneskudd på grunn av meteorsvermen Geminidene. Det var utrolig vakkert. Og jeg pakket en pute og et teppe ved hodet så det utestengte lyset innenfra i flyet. Det ble helt mørkt. Der satt jeg, med våte kinn, tenkte på fremtiden, med frøet i magen og studerte tusenvis av stjerneskudd over havet.
Fra siste roadtripen på Island. Dette er Goðafoss.
Seilbåttur med venner i solnedgang ikke langt fra Laguna Beach.
På vei tilbake etter å ha overnatten inni Grand Canyon.
Alcatraz i San Fransisco.
Den berømte Golden Gate Bridge i San Fransisco.
MC tur til Valle de Guadalupe og Ensenada, Baja California i Mexico.
Somewhere in Mexico.
Santa Cruz, Galapagos Islands.
Ser ned i litt av krateret på den største vulkanen på Isabela, Galapagos Islands.
Svømte med skilpadder nesten like store som oss.
På toppen av vulkan på Isla Isabela, og ser ned mot Elizabeth Bay. Det er der de fleste pingvinene bor nå.
En Bluefooted Boobie.
En Marine Iguana.
Utenfor rommet på Isla Isabela, Galapagos Islands.
Jeg håper jeg kan inspirere Leon til å se verden sammen med meg. Det er fortsatt så mye usett!
Nå nærmer det seg slutten her på Island med stormskritt. Sommeren er nesten over, og det føles som jeg bare har blunket to ganger og puff, høsten er nesten her. Nå i august har det vært utrolig mye jobbing, og jeg har min andre fridag i dag denne måneden. Noen av dagene har jeg våknet opp 6 på morgenen, jobbet i frokosten på hotellet til 9, så jobbet i housekeeping til et sted mellom 15 og 17 på dagen. Dratt hjem, dusjet, skiftet og så dratt tilbake for å servere 18-22 ish. (noen ganger også enda senere) Hadde nylig en dag hvor jeg bare jobbet 8 timer dagen, og det føltes rart å ha fritid etterpå. Visste nesten ikke hva jeg skulle finne på, selv om jeg har plenti å gjøre.
Innimellom all jobbingen, så har det også vært en del fester. ca 3 fester i uka, de siste to ukene. Og det som blir kuttet ned på da, er søvn. Og det er veldig mentalt å jobbe 10-14 timer dagen etter 4 timer søvn, eller sove kun 4 timer etter en så lang dag. Og nå tenker du nok, “dette er ikke sunt”. Og nei, det er det ikke. Men “you only live once”. Og det å skape minner, opplevelser og historier mens jeg er her, er mye viktigere for meg enn å få 8,5 time søvn hver natt. Og minner har jeg definitivt skapt! Med så utrolig mange av de awesome menneskene som er her.
Jeg må utnytte tiden jeg har her til å gjøre mest mulig. Det nærmer seg slutten på oppholdet mitt her, og det å ha en sluttdato gjør det også lettere å pushe grensene litt ekstra. Så når jeg er hjemme igjen, eller er gammel og grå, så har jeg tonnevis med artige og halvgale historier. De er alltid de beste.
